P O L I T I C A L N O T E SA C T U A L I T Ë P O L I T I Q U E THE LESSON OF A REVOLUTION PRIZREN: CENTRE HISTORIQUE DE LA NATION Whon the civil war broko out in Al- bania betwoen the communlst iorcos and thoso oi Balli Kombetar. tho Allios. ioUowing thoir sot goal of crushlng Na- rism, helped the iormer. Tho national de- mocratlc iorces, consequently. iound them- selves alone in their iight against the red hordes. which were well strengthe- ned politically and miUlarlly. Aiter months oi resistance there came Ihe inevitablo weak moment. And it was at this cruclal moment that alliances were thought of and suggested in order to check the ior- ces oi communism. There were those who cdvised a combined action with all ele- ments without distinction. with Ihe good and ihe bad, with advonturers and trai- tors. ior tho purpose oi strengthening the resistance. There were others decidedly against such indiscriminate regimentation who believed thal communism could be defeated only by healthy and honest na- tional iorces. Evcnts and the hysterlc cries oi peo- ple who had miserably iailod causod ma- ny adventurers to come to the ioro and take part in the struggle against commu- nism. As it is natural in such troubled periods. these adventurors workod and lought only ior thoir own interosts and ambiUons ai.d lo the detibnent of tlie na Uonal cause. The dlshonourable actlvltles oi these poople who ubused oi the sa- crliices of our Dead. were taken as a pre- text by communist propagamda which emphasized and exaggerated them in or- der to discredit the nationalist iorces which were iighting ior Nation and Ho- Whon the National Committee ior a Free Aibania w as iormed. Balll Kom- betar. with the olher parties and groups partlcipatlng in tho Committoe. set the principle that elements wlth a disreputa- ble past or who had in any w ay done harm to the Nation should be shoved aw ay and not be permltted to appoar on tho scene. We have not retracted irom thie iundamental principle, not only be- causo of the iirm boliei that a sacred struggle should be directed by worthy men. but also ior tho simple roason that a war without an Ideal to fight ior and wilhout honesl standard-bearers cannot be waged with any chance oi success. The blood shed in the flelds oi the Fa- therland should not be a mattor oi com- merco to bo made use oi by those who only know how to shout and deceive. It is uniortunately true that those who have no honour to stake or are not willlng to sacriiice themselves are those very ones who try to take advantage oi troubled situations. Tho communists, well versed in the art oi civil war and perfectly conscious oi thb high osteem ol the Albanian peoplo ior upright and unselfish leaders, diiiu- sed the news that the National Committeo ior a Free Albania w as made up of men who had but yestorday sold the Coun- try and themsoivos. But the most empha- 'tic denlal by the 3. B. C oi tMs commu- nist lle w as a great rellei to the boroavod hearts oi the Albanlan people. according to news irom Albania. Today. as alw ays, thoso iew political babblers and yesterday's traitors continue to preach: ..Let us iorgot the past and unito agalnst communlsm ... But the war against communlsm can be dlrocted only by the honest forces oi the Nation, ortherwlse it is lost at the very outsot. Balll Kombetar and all genulno Alba- nians do not w!sh to take part nor shed blood ln shameful dlsasters. Au coeur du Kossovo, Prizren, vllle ssinte pour tous les Albanais, ou, en 1878, ils se liërent & jamaiB dans la •• Llgue de Prlzren ,,. Prizren, in the heart of Kossovo, to all the Albanians a saored city vvhore, in 187 8 , they were unlted In the " League of Prlzren ,,. La v ille de Çmhren a uue signi- fication particuliëh' pour L’kistoire conleinporaine de 1 \ibanie. C’est id qu’accoururent en IbiU les rep rë - sentants du peup'i' albanais pour dëcider des mesuM j; e/j icaces con- tre l’inique decis^f. k’de in conferen- ce de Berlin, qui ftfra it en cadeau d nos voisins des uiorceaux de no- tre territoire nitiouul. C’est la que fu t cunstituëe Id'LIGUE UE P R iZ - REN, point de depmi de la renais- sance albanaise. ’ei de notre rë v o - lution nalionale,: cpu aboutirenl d l’indëpendance de t Albanie en 1912. C’est de la que parlirent Les m ou- vem en ts de rëvM tes contre L’E m pi- re lu rc en dëcotfiposition et L’am bi- tion croissantc des serbo-m on tën ë- grnis, ëgatcm em pppresseu rs de no- tre libertc. J Bien q u ’elle se trouve sous la do- m ination de la Yougdslavie depuis 191d, Prizren est rcstëe com m e un lien infraugioLe tn tie K ossovo (cet- te m oilie ae L’Albam,e qui ja it p ar- tie de t’E tat Y otygoshtve) et L M bunie tionale, de la JLlfm i de L’histoire. t etë considi du sang et itlpo urquoi P riz- par Les ALba- s com m e le coet de la natiou. Tenant com pte d nem ent de T quetques mois, un&\ gies albanais proj d'ou est sorti. a de com itë ou co i, connait pas asse ni la raison d ëtre, sans douic, le d Betgrade... ;sSr; Q uelque tem ps gou vern em en t de prës des A lliës c t’a c tiv u ë du Ci qui, selon L Igrade, p ou vait com prom ettre la p x dans Les B al- kans. A p re se n i. si le geste de cc m ent n'est pas pl rëellem en t La pt Mais la demand n a tu rellem en t savoir pourquoi T form ation a'un C quels sont ses plai nie? A penser sorte de m esun _ YougosLavie serait !, Le g ou ver- ■donne, iL y a ibn de refu - ■t a P rizren , n sim utacre sion dont on ne m e n t le but iais ce doit qi dque chose u li- leuparavant, ,o pro testa il au- idenlaux contre « A lbanie L i- dem anaer ,ëme gou vern ë- apte a m ettre in danger. qui nous v ie n t lëvres est de il voulu La fantoche et en vers L ALba- 'agit Ld d’une 1 xr le cas ou la .ttaquëe par les 1 a -t-i ijitte /c nu enve fisant. Tito ne ci lut pas rë elie- m ent un coup dë 'sij du K rem h n contre lui pour e m om ent. S ’il pousse des cris d ’c n m e, c’est pour a ttirer sur Lui l'at ’.nlion des p u is- sances occidentale e t leur support financier afin de s consolider ëco- n om iquem ent et m ilitairem en t. A vec tout Le brud \ue p eu ven t fa i- re les patrouilles llbanaises a la fron tiëre, Tito sait |ien que l’A lb a - nie bioquëe, avec nn gouvernem ent antipopulaire en tfte, n ’est pas en ëta t de Lui nuire sfyeu que ce soit. Q u e l.est alors le ®ai but des m a- chinations de Belgnde? Q uelques-uns p«hsent que Tito agit, v o ya n t que d'nttres ëtats lim i- trophes de l’A lbaim agissent de la m ëm e façon. Quelq&s autres croient que Belgrade am biapnnerait L’anne- xion de l’Albanie n ia F ëdëration Yougoslave. Mais.en fin de com ple, ce n'est pas diffi<we de dëcouvrir les visëes de la yojposlauie. II su f- fit de souligner le mit que Doushan Mongosha, ex-cotn prës d ’E nver HoxhJ m ilitaire des forct \issaire de Tito et organisateur partisanes en nouvelles rnanoeuvres de Belgrade. tions de Moscou suivant LesqueLlas Le peuple uLbanais sail bien quels il visa it d L annexion de l/H oanie, ëtaien t dëja Les plans de Doushan U n'eu reste pas m oins vra i que le Mougosha, et il n ’atten d pas, certes, term e d ’>Albame B thnique» est in de lui la libëration. concevabLe sans Kossovu. Le Gou- Tito, par La bouche de Doushan, vern em en t cle Tito serait-iL donc a voulu p arler aux com m unistes al- dispose a restitu er Kossovo d l'AL- banais exaspërës et v iv a n t eu x -m e - banie? Une ceue generosite cte ia m es sous La terreu r d ’E nver Hoxha part de la Yougoscavce nous paratt et cie M ehm et Sheliu. LL a voulu tncroyabLe. donner aux ALbanais quelque assu- A lors il faut prendre ■ l’Albanie rance contre les visees de La (Trece E th n iqu e« ae Uuusnun dans t autre ou de TLtaLie. LL a voulu les cares- sens: aans ceLui de Tumon de TAL- ser avec La form ule de L Albanie banxe a K ossovo sous ta T eaeration ethniquel... Yougoslave. Mais y a -t-il un *titisme» en AL- Le ja m eu x « union » Jasciste d ’iL y banie? a aouze ans a aunue une nouvette csien que Le m ot •• litism e » soit ex caau on a l'appeut ae ta urece entrë en circulation com m e une com m e ae la Y uuyosiavte. ua u r e - /ausse monnaie dans le cours de la ce reu rera it ses revenaicattons sur potiu qu e vnternauonaie, nous ne T« Epire au tvora » sx t rnoajuë se croyuns pas qa'on s y m epren d en donuatt a etie toute enttere aaus ALbante. Le peuple atbanais a con- une « union ■• a la Jusciste. C’est-a- nu Le com m unism e tet quet, et peu aire, eue sera a assez genereuse de tui tm purce que son jr e m ae s uo- Jle pas reclamer ta m oiue st on Lui jugation soit tenu par La m am de dunnait te tout. Uue stgiuj tcauun oiattne ou cie Tito. Mais La preu ve anatogxie doxt^iyoir le term e d‘« AL- concrete de Tinexxstence d un « tt- bam e Ethntque ■ dans ca bouche de tism e .. en ALbante, est dans Le Jutl Uousnan. t a r « Atoante Ethntque » qu’on ne Le v o it nuLLe part. S'it y Les Yougosiaves ein en aen t non pas '•vait d c j \ t i t • Us uuluisnt pu L'uiifon ut; tvuuuuo u i /u v a m s, maia paraitre, et Uoushan n'auratt pas L unton ae L’ALbante d Nussuvo dans constitue te sot-dtsan l com itë de Les cadres de La T’ederation yougus- P rtzren avec des crealures tnsignt- Lave. QueL bet altrutsm e! fia n te s: P restden t, ApostoL Taneff, Et Le monde s ’ëtonne pourquoi le un com m uniste d ’on gtn e bulgare rëgnne d'Enver Tioxha, bioque cie qui n ’a jam ats exerce a a ulre Jonc- toute p art, se tien t encore aebout. non en A lbante que cette cte m attre Mats ta rëponse L’ont aonnee les d ’ecole primaxre; queLques m on ta- journaListes im partiaux: Le peupLe gnards anaLphabëtes; reju gies en albanats ve u t La Liberte, l'inaepen- x ougosLavte pour sauver teur peau, dance, La secu n të, Txnteyrite te’rrt- et qui ne p eu ven t pas com prendre toriate. Et il n ’est pas dispose d ce qui se joue d e rn e re le ndeau. jouer d L’a ven tu re ou a Jaire te m er- Le « Com itë » de Prizren, qui ne cenaxre. reprësen te n i partis p olitiqu es ni Les voisins de TAlbamie, avec tendance quelconque, n ’a aucune leurs p rëten tion s territoriales ou fonction a jouer. Et, de fait, il n ’en autres, ne font que ren jorcer tes joue aucune. ApostoLe Tanejf (clont posiuons cte Moscou. Mais ce qui Le nom a ëtë transform ë en Tenet est pire encore c’est qu’ils crëent pour cacher son orxgine ëtrangëre) les prëm ises de conflits futurs, et conliuue d’ëtre in stitu teu r au g ym - tts continuent de nourrir L im p cn a - nase de Peja. Taixdis que les autres lisme, Les Ixaines et La m efiance dans se trou ven t a P rizren ou dispersës le plan international. dans d ’autres centres. A u nom du Les ALbanais raisonnent ainsi: » C’om itë ALbanais •> ce sont d ’autres ., La Liquidation du com m um sm e qui travaillen t. ELLe n ’est pas sans serait chose facile chez nous si tes Jondem ent la dëclaration du caxna- voisins, pour notre bien et Le Leur, rade Djilas d un jourixaliste ëtran - s ’abstenaient des annexions, des ger: Le Com itë de P rizren est seu - ., Libërations ■> et des » unions «, afin Lement un com itë d ’assistance pour de crëer les conditions favorabLes les Albanais rëfugiës en YougosLa- pour une rë vo lte gëneraLe en AL- vie. banie. II est p rcbable que l’a c tivitë du Et ces conditions sonl: C om itë N ational ■ A lbanie L ibre ■ 1) une dëclaration solennelle de ail influencë beaucoup la dëcision ia part cie ta YougosLavie, cie t’tta- du gouvernem ent yougoslave d Lie et de la Grëce — renforcëe avec crëer un com itë faxxtoche sou* sa les assurances officieLLes des grands protection. Car B elgrade ne v eu t A lliës — qui garantisse la liberte, pas croire p e u t-ë tre que te Com itë l’indëpendance et Tintëgrilë te r n lo - « A lbanie L ibre » est ixxdëpendant riale de l’A lbanie; de toute im m ixtion de la part d ’au- 2) la non-ingërence et une a tti- tres ëlats voisins. tude correcle cie ia part des vo i- Toute cette com binaison de cal- sins en vers l’in itia tive el tes efjorts culs, de doutes et d’aspirations a de la libëration du peupte albanais poussë le gouvernem ent de Tito a guidë par le Com itë N ational « A l- donner une form e organisëe a ses banie L ibre »; plaxxs sur l’A lbanie. Enfin, il nous 3) Une bienveillance sincëre de reste d considërer la signification de leur part pour l’instauralion de la ., L’A lbanie ethnique ■• dans la bou- dëm ocratie en Albaxxie. che de Doushan. Bien que Tito eut A lors lc peuple A lbanais se tibë- p u bliqu em en t dëm en ti les accusa- rera par lui-vxëme. f l u r i i u n l i J u jy « » » lla r-.V h < |/|» ia r ...... t . Z XamJnnaHsma S h q lp t a r a ......................................................................y. ^ f“rirr«-t»i: Itryrqf/trti l Itnmbtt .... f. 3 Mnniii i Itomitr.tit Hambrtar »«Shqipnija «„ I.irr,, . t. 3 I’ah IJalr prr tr. Italuvmrn «• Shqlptarrrt (I. ItnlmrntlO t. 4 lirform al llnjqrmorr (Charlrm I’. Ilrnu»■ «inJ . f. j llur Tlrani Shrt Atdhrnr (Shrndrr fliimel t. 11 Perie hulimi I Itlmhrm Italolikr (Oom Xr.t ShrmtanO t. 11 lllvlmta ts^ S h tffp lt ...................................................................... f. 7 Ornth Campm In Alhanla f. H llotr < I I.IIIIIIIiu.ii IVInm thr lioandm (I»rof. V. Sharra) f. N ilrmma a I*unto (Ululio iiuauxinO t. M Biblioteka Publike "Qemal Baholli" ElbasanBALU BOMBETAB V L A W v n I X. ° 1 0 . 2 0 Nasionafjzma Shqiptare H 0 R I z o n T I J U G O S L L A V - S H Q I P T A R Derisa Beligradi ishte besnik i Ne qofte se Beligradi sot peshon Kominformii, Tirana kontroUohej mjaft ne sy te Demokracivet te e nasjonalistovet shqiptare q e shti dreji per se drejU nga agjentet Perendimit, edhe kryeqytete te mshtjelle nen Flamurin e Sken res ' ““ mave, kundra pr jugosUav. E d!ine te gjithe se levi- tjere, kufitar te Shqipnise, nuk pe- derbeut te gjithe punetoret e to- E «?i mr»= f , ,, , partije. Balli Koj zjen komuniste ne Shqipni, ma shojne ma pak. Por, mbi te gjitha kes s'one te d U duen me i kush ii<,w J mjaitoshin imperja- kerkon qe partit shum se rrethanai e luftes, e kri- peshojne parimet demokratike te lue vehten I ^ s unjisimit e mire- e perm eSlel ^jene gjYg e e rruge per te gjete juen disa perfaqesues te shkathet popujvet te hre e Perendmut, ne qenjes s'Atdheut ne kohe te ve- ShqiptcJe e ^ S ie n tr T 611 V te drejten' te mirei?- t;arsyeshm e he mbas luf- baze te te cdevet, m vetem qi n,i- sntira e ne dite aeta. S h ^ L n A n°?H h L 1 S ^ 0 j° ° rgane P lsnam dhe Melajdmi, u njeni tjetrit 16 partizanvet krijimin Liriia « Shw _ u 5 Shqiptarvet. dra atyne tregtçrrve dhe fepdatar- ve qe kerkojne m e zane kryet e vendit ne sofren e kombit te li- • - ■ ruem hga deshmore, luftetare e Sc asht Bcrlii Kombetar? kesaj here te çohen ne vend • punelore- Balli Kombetar asht Organizata ratat sllcrve të 1920 d V*m tlT^te Balli Kombetar do te luftoje kun- nasjonalistavet shqiptare, q e shtrihet Jugosllavija deri ne Dur- ^ klikave' k lpsave a krahinariz- shtjelle nen Flamurin e Sken- res. " mave, kundra predominimit te nji r «*.,* x. partije. Balli Kombetar punon e rtit e ndryshme te rruge per te gjete ------F 7 «ujes s Atdheut ne kohe te ve- Shqiptare •a ” ^ i « w ”“ 7 . — ie arejten, te miren, t;arsyeshm e te Titos. Prandaj, edhe mbas luf- baze te te cilevet, jo vetem qi nji- sntlra e ne dite te qeta. S hain n 7n ,i!h L 1 T ne e jo ^ c m e per me i nxjerre syt tes, Shqipnija mbeti nden influen- fet dhe dihet Shqipnija e 1913-es, pn w . q pni, Dushani dhe Melajdini, u njeni tietrit cen e Beiiqradit: sipermarrje te por nuk mund te mohohet edhe let jane J513' qip OTe cU' f ° ^ h k et P^ “et Lirija e Shqipenis nuk do te ndryshme, tekmke, orgamzatore Kosova me nji mihon Shqiptar qi M . 1 snqipetare ne sua- sjelle robnin r ' ■ jugosllav paten ardhe me vu the- kane mbete jasht ketij kufini te asJ°nalist asht ai shqiptar qe j\en e nji federate jugosllavel Na _____ melet e « Republikes Popullore padrejte. Ka edhe ma: Jugoslla- ne punet dho gjanat e Shqipnis uem me shpresue se kjo kjo luf- Shqiptare ». Moska i kishte lane vija e provoi nderhymjen direkte ^ j 11 ,on' ncii®ti dhe vepron jo si ~ vneitjesh e hallesh te perbash- IA J N 1 ■■ ■ 1 » 1 • dore te lire Titos mbl Shqipnine. dhe perkrahjen e njij partije te m lviauaiist (c[e kerkon interesin keta ka me i ba fqijt ma te arsye- K A L l / \ V J ^ L, Dhe ideja e inkorporimit ne Fede- vetme, ashtu si e paten provue pereonaiL Por si kolektivist (qe s em < m a te drejte, ka me i b a ■ V l \ # | | | # \ y j | | V | Q racionin e Republikavet Jugoslla- edhe te tjere, por i a p ane sher- ,er, ?n t e mireh e perbashket); jo me e narrue prallen e kobshme ve kishte zgjue kundershtimet e rin si njani si tjetri kesaje politike S1 ° ° ,ist' por si patriot, dhe jo 1 ujkui e te qengjit. ishifnf1^?1 vet^ Ne burgun e npJ para mbrenda ne radhet e partise absurde me qellim hegjemonije. m mysnman, Jrjhodoks ose katho- Por deri sa te shofim qarte e iunan MaresnmTfTranTes Desnir-6 komuniste shqiptare. Enver Hoxha, kur erdhi dita, e la , ', ? ° r ei Sfiqiptar dhe m a ne mire kemi detyre me ndeje gadi, e L1J e mbrame qe te varrosej me Komunistet shqiptare paten ne balte Beligradin, dhe jo aq .^11 10 gJith aq s; aktualist (qe in- kemi detyre mos me i mungue ustltaret s Verdunit. Nuk i u-plot- premtue dhe paten shpresue se jo shum per pune parimesh mark- T ohT L f1 per pa tin e Brezave te perpjekjet t ona per triumfin e her’ue3a tratmar iTtaftf-i1? Pyet: vetem do te garantohej ekzistenca siste se sa per te shpetue nga pre- saj j p e n m s t (Q1 mtere- drejtsis. rieroi i lurtes se pare botnore e njij Shqipnije me kufijt e 1913- sioni gjithnji m a i rande i drej- ! u f f \ Per e brezave t'ardhe- . . . tue pa disfaten e irances ne iy40, es, por, ne baze te parimeet te tuesvet jugosUav dhe per te qe- per'a°ren Hltler‘U Marksizmit, Titoja vet do t'u dhu- tesue popullin Shqiptar t'alar- Ne kohet etreja triumfet krye- Nasjonalizma e Ballit Kombe- papusntueme ngaS“ smrtt ronte edhe Kosoven. Kur ndi- muem sore te nasiOBMizmit shqiptar qu- iar. Niaxu i nderuem, i lorcuem me nji ■qjuen, pra nolt e poshte se flitej Jugosllavija# aghtu ^ fqinjet kem Pnzrendit 1878 ». Ne bote jetojne dy lloj nasjo- T ^ f s t a t e ^ i T ^ ^ r ? 311^ 311^3"111 bHk ^uJrnnAlm, Hb j--6?-11' e tjere' kane vetem nji rruge da- ;g 10 e Jfamurit. Tne V l°ne nalizmash; nasjonalizma, qe nen snPaten, dhe n’anen tjeter^te6 ne- krrb mo ; „ mhmt 6 U ,S i)eie n<?a gjendja e sotshme: 1) Te ’ *h 8 * *^ngresi 1 kueknjes * eufemizmen e hapsis jetsore (spa- SIlojes vum dinjueun e njij ush- ' t T . ' Z S T i * . qeneien e nii Shqipnije 1920 - * • - — <=— * & & « het nga Moska dhe atehere Tira- se lne dke mdependente; 2) Te he- ~ ~ -------------------------------- burrnuer, qi tnohet se mundi Hit- na perfiton menjihere nga rasti 1011 dore nga perkrahja e agjente- J u 2l i “' . b,,UL‘ 9 ° =ctc" “ « « » • — i „ « < i,u n , 4 j Me fce.e 1faK,urseu snum SJaK brances . . . . ^ vet tA «lntnr> to nioni ao» Mfuiii Miombetur ,, u tivmnn <«> it.r«AjA ••____ . . aiie u faii aieatvet Ainken e Ve- na perfiton m eniiliere'n ga rosF 1™ dore n g c perktahjo s agjenle- dhe raerr qindrimm q id im e. Ketu 'V f ”?“ 1'lZ merr fund mueji i mjaltit Tito-En- J> 1 kekln dore n? a mtng at dhe { v ver. Disa nga komunistet e vje- veprilnet <3i nuk pajtohen m e pari- ter, si Koci Xoxe me shoke, qu- met 6 njij politike te ndershme hen si simpathizues te Behgradit dke recde* dhe qerohen shpejt e shpejt, Ti- rana ' ’ ~ ' i«e yazcten “ Han.ari „ t u pcrpoq le luftojc for,... ■yojshin mcndjcn c Shqipu •crtctc i fjalch nacionalizcm, pcr t’i pushtuc niztnin qi i vuni hazmcn Atdhct •eel nyt Titoja, i cih u-tregue kaq nacio- f 6 cdist per punet e shtetit te tii. k y g t ] 1 qeronen shpejt e shpejt, Ti- m oja, i cm u-tregue i anmiqesohet me Behgradin nalist per punet e shtetit te tij, , ma shum se Moska vet, dhe ven- le te nioln edhe realitetin Shqij> f UqiS f.^ nistc, tc riut, ku u-pregatit suimi V çlirimit huptimi mbi Europe. e homu. Me gjithkte Franca pyet; Qe at- dhetar a trathtar P e ta in -i’ Para padivet te furishm e te re- zistences P e t a i n - i ......................... .oqnohen m e s a te ro b n o ie sh telet Uera, d h e „ a sjo - a S ^ S n S ! » , k a S S ' „ t Ç i S i iore a p m m a s e n ncdizm a, p. sh., sh q ip eta re, q e ker- kunder Paditsvet, nuk tha . si une n n li7m it to «_ _i------ ka veprue shumica e francezvet . din e orgahizatorvet jugosllav ne tar: nh Shqipni e lire dhe e pa- Hv!em Rbrrii-.n; -a - o Rncoi varun si faktor paqe dhe ekulibri ' Shqipni e zane Ruset. -k Ashpersimi- i marredhanejevet ne Ballkcm dhq n e Adriatik. Keto trii— oo n .o , B.inaprcin dho o Duhet qi Jugosllcrvet,- te bindeo ® > detyron Titon me mendue se nji nji here e mire se Shqiptaret kane komptilr- Shqipni ne doren e Rusise, ne rast mbete dhe do te mbeten po ata luite, mund t'i marri krahet ose t'i qi kane qene m e 1878, kur bane presi rrugen e terheqjes ushterise Lidhjen e Prizrenit. Tash ne luf jugosUave. Prandaj strateget e Be- ten e fundit ata rroken armet dhe ligradit po lodhen me gjete nji luftuen per kauzen e perbashket rruge daljeje. dhe keshtu bane detyren e tyne. t'- oiu, &nqipeiare/ q e ker- i ^ u u b v a , nuK tna « si une • --------------------- fmit te bash- kon te shpetoje token e kombm £ o ,I fS rUV 1ilurnica e freneezvet • Shpe“m,t f At’ i çdo le hueji. S S £ % S ? £ £ | Nasjonalizma e pare, tue mos roj . 1 .vogel si mbarojne trathtaret Isnquen nji karak- u mjaftue m e poFiimm e te drej- VdJq 1 qete nd°shta si ata qi gaboj- ’ -et: vetbesim i tave te veta, m ohon te drejtat e ff a n m rJ 6 mire' Ndoshta si ata qi “ ■ ♦ " " -o m b ev ^ oe ie ; 'k u rs e -n o s jo n L * E S K T 1 ader * * * e 1 j * zm a sh °UPtare kerkon te mbret- . . , Cilat jane spiratat e tashme ngule^kamh^ nderkombtare dhe Para madheshtis se Kryeushta- t e ci Tl ^S h' iPT? * * * ? 6 SQja te S d y s h ^ N a 0 M a r ^ ^ e C^ u n Pdauan, % $ £ ? £ ^lin m i dhe a jism i i b h q ip n is. sjonalizm a sh q ipetare p randej f 613111-11 te Paditun per Clirimm e Sq.pnis e num rojm e ash t Pozitiye. y atkn na kujtohen disa politikan te Dushan Mugosha organizon Kosova asht gjym sa e Shqipnise.’ detyre te Pcure.unmm e o n q ip e- _ N asjonaiizm a sh q ip e ta r e p er huej * m e^ ven S^ e6” 6 f ngrf Se,. 6 komitete ne Prizren, Per ne, Karta e Atllantikut asht nis nga te hu<; qe d o n e m e n a Ballin K om betar nuk a sh t k urrgja s’mund te Pei'genj’eshtronen, dhe qjate kuhnit Shqiptar bahet pre- pika qi e zgidh problemin Shqip- rrerno y e toke e liri, çlirimin e tjeter v e Çse nji patriotizem e thje- ?adlten . S1 bota dyshon mbi pa- sion i vozhdueshem, simbas anki- tar-jugosllav, dhe kur JugosUavet ^ h q ip en is nga;aqipetare q e Paj- shte- nji patriotizem q e k a d e tv oat ^ bushen xhe- m evpt HViq ■ _ ... ... — , M pcit, uie le noliat e fashiymit “ w“ * simnas arna- tar-jugoshav, dhe kur JugosUavet onqiPenis ngcniqipetare q e Paj- shte- nji patriotizem q e k a d etv- oat’ m T},. eh„V£fe! ^ bushen xhe' mevet dhe protestovet te qeverise do te ndihmojne per te keputun ne ^ t i me v hzen, m e toke, m e , e ] m e e v u k o m b in p o r a ç d o ngrehin krye^ m e S ft^ k u n d ™ iiranes. Dhe paralel me keta kete nyje gordiane, atehere hori- flamur' n9a sinpetare q e a td h e n te hueji< k om b in p a r a ç d o p artiie Sbqiptarvet qi i emnojnë Juda te vepnm e kunder Tiranes, organi- zonU ndermjet te dy vendevet do e kane mlet e ; qellim. r. kte çn- a ld e je a p erso n i. M e e k r a h a su e cAtdheut! Mbushen burgjet dhe fu - zohet s u lm i m o r m o d . i , m i i i-*i_ = _n ... 1 * ’ • snat r - - -lrcmes, orgctni- zonU ndermjet te dy vendevet do e kane mJet e fqeUim. r. kte çi. zohet sulmi me cme te shtypit dhe te kthjeUohet dhe do te jete nji rim do te n a eiali ushtnja e rachos kunder KomiteUt Kombetar nga horizontet ma te naster r,; tetarvet, ushtm o nnn«tnrvot « Shqipnija e Lire ». shenon historija. '11 . i . U- a iaeje a personi. Me e krahasue sh a t ------- a n e l u - xun ao te n a elall ushtnja e mf- prandel nasjonalizmen shqipeta- r e g j i x ^ T D ^ ^ h i h t f ^ ™ - te paster qi tetarvet, ushtnj; e. punetorvet qe fe me ate te Mussolinit, te Mihcrj- bota nuh u ep nishane per^ nerse- neper nji mij veshtirsi, vuejtje, lo v iÇlt< te Titos a te shteteve tjera ku.tlmet hi bane kunder nacionaliz- shpiije, perbuzji e mb’an m e tnm- ask t si m e h a nji atentat, me qel- o f demokracis Shqiptare! ni ne krah harujii e atdheut te km' kundra jetes se nji populli goje°n| m byU ^yt^t Pe-tain; mby11 „„u • ; sMiitneve ijerc ---- ------------- asn t S1 m e h a nji atentat, m e qel ■ a m . n e kruh flac d ff e atdheut te km ' k u n d ra jetes se nji populli goTen ■Pe.tain’ mbyh I / A k I / A n n **. 0 I 'obnuem ; tiam irg e atdheut te ge nuk aron plebishit, k u n d ra to- st°rise gjykimin6 keta hi~ K 6lK 0n DQ 06 * ■ k atktuem - I k. f se nli vendi qe e k a d e p t ^et, ° j t e Paf1 ?Un S ? S 8 " 1 rW V | ^ ■ ■ Unjisimi i Shiifeis thirret Shoi- ZltUe tapin ne histori. P kesvet te Midhat ndje IxUSIIQ IVCI IVUII UUUe ** ■ u a tm u e m . * e s s e mi vendi q e e k a depo- shPifjet, ’ genjeshtrat’T u n d | rW M V 1 1 Unjisimi i SnJnis thirret Shqi- ZltU® tapin ne histori- kesvet te Midhat Frasherit. ^~L„d „ fe„ a ç u— n" m° r nuk desheron ~ n e. 19.12 e a s zit e dobet te ksaj toke m e n j e S t SHTYLLA I KUQ e nevojshme te vihet ne gjume vi gjilenca^e kundershtarevet dhe for tc iuxuunet, por nga ana ’i- tjeter nuk desheron as qe te asgia- 7 '---- 411111Jie;sas iib © a s Z]t e dohot tQ JderP“ e k A tee g“S b Pffl ■’'“ •■ *i» “ »="*i ... 'e n d o s e n e Lindjen e Laget dhe se ®r , n e ' A s n H B to b b allkonrk dh eta re njih ere L h ' a t ' vense komuniste ne Rrome. _iDnr, ------tlke te Jugut dhe n>ti ’ tj api km ezevet nje avjasjon n uk k a mrrijte r;9 fitue p em jih ere te D a d itn n e n a e r u e m e sot Disa katundare prej Shtyiie bisedojne sigurte se ky marshim, kun- k , forte don te thote te shtyje for- çtirim in d h e uniim in Keto ja n e trafktl- Kshtu tue ne mes 'yne dhe i japin karar se persa ^esor te Sm g Man L f H° m bevet H B ashkueme me rea lizu e n e fa z n l^ d r v s h m e P n r P®r ^ k ta ila m urtare te 1 perkel ka,undil ,e ,vne merzit kishin L te,„P,nP_uegatltun fataliteH fajlm ontuem e te p erbuzun m J ! ,ndfyshue * * ose aspak._ Sikurse ne ,e e 1 sigurte se ky marshim, kun- te forte don te thote te shtyje for- çiirim in d h e un.timin Keto ic m e ° P d ltu n p er trathti. Kshtu tue ne mes lvne dt njerzevet paqesor te Sing Man eat e Kpmbevet te Bashkuem e me rea lizu e no f Jitimi^1- rrxue p er d h e k ta flam urtare * Pefke' katund v r Je' s’ ki'ejtesisht te papregatitun b°mbardue qendrat nevralgjike te frlt n e joza | ndryshme. Por falim en tu em e te n e r h ,,, 8 S ndryshee pak c dhe pa armatime, do te kishte qene Man5urise, te Port Arthurit e gje- fatallteh 1 tokes 3'one duhet te ket d o in e m e n , P erbuzun, m en - kaluemen, edhe nje shetltje pa dame. Ket radhe tm.- Lufle e pergjitheshm e pra, te-n Ji fund. ^ rrxue eclhe nasjonaliz- zaqari, e ku t'a Stalmi percolli zeherin e pare sep- clfle|1 Rusija kerkon t’a evitoje me n n *„ I mon ^bqjptare. Por nasjonalizm a minisler. deputet voracat e K o m b e v p t t„ RacM,,,™ ç d o kusht. io v e te m „,,u -Jv,,. __ b10 te na u knJtto zemrn siVur nuk mnnck^t , . allzma atajim percolli zeherin e pare sep- ellJen Rusija kerkon t’a evitoje me n „ * I -k rz r a r * r . - c * i i r ™ " ^ 011' kaluemen, edhe sot asht Medari, Behari ■ zs, H f c - - ” f e s 5 »? 8*.<■»«*».- -------- —ubi COjuii i po m e r r te . — . ’ i iuk as nt n tund me arrijtjen e forcavet te O. J baj 1 preferueshem; taktika r< N. U .-s ne iumin Yalu, Rusija m en- iusj°nare e Marxit dhe Leninit ur- u 7 ^ , OUOKW - - ------ doi me hedne ne beteje morine e dhenon Qe kundershtari te dobeso- m je n sh t sikur te ds m jaftonte e hofiet, ke lis h la rc „ p ,t i ---, • _ h o t ----------------- ■•■ _ s h k l l o m i r , _ , phane c poe xiuk asnt mjeti. ^1 PerkraherT1 os miaftonte « hohet, ke e drr;i- M - - - mo" - s nuk shitet, Por misioni ‘i Balht“ lco^ b etar U' htarevet' ' vullnetare kineze.^Per1- net, ne menyre sistem atike deri sa sn k u em ja e larglldhe e afert e se n u g a b u e - . L u f t a u b a n j e lm s a - f“^ ‘ ? ^ , . 1 "-unaersnxari te dobeso- , , ^ u r te _ — -, — « ur<3j [a o p rmk tot, i_ theshme do te ishte tr a 5 ik e P U ~ ‘ fqij” ; ^ T ^ “ 1W T ® 1 r o r i BcUit K om betar - „ Taman KU.1J. k . v„ dose , “ te kz j.S „ mqbf d“ vazhdo” J „“ 'im p e ria lS l " e te ° s S S „ ? * s. ushtar' ‘S T S Z fHSSSiS“i s z s S k o S B 4C IILLK. IIIO- ------- .___ , aj-ejta qe nuk fshehet dhe parliia e din ma mire se ' punet, prandaj heshtni dhe Qhj qi ka vde- - ^jalle. Keta te Partine e Punes. Biblioteka Publike "Qemal Baholli" ElbasanF L A U v n i K.o t o - x o iia i .li i :(i’ iiii :i ,u i PRIZRENh KRYEQYTETI I K O M BIT Prizreni asht qyteti historik qe perfaqeson çastin vendim tar te ri- lindjes kom betare Shqiptare. Me gjithse asht robnue nga Jugosliavija qysh me 1912, ai qendron ne mes te Kosoves se robnueme dhe Shqip- nise se 191S-es si kalaja ma e forte qe lidhe shpirtenisht Shqiptaret e dy pjesevet me fijet e gjuhes, te gjakut, te Historise... Historija e Prizrenit asht histon ja e Shqiptarevet qe luftojne per liri kunder dy botavet: kunder pushti- mit shekulluer otoman te dobsuem me kryengritjet e vazhdueslim e shqiptare, me sulmet e Brahim P a- shes se Misirit, Shqiptari autentik qe arrijti deri ke portat e K ostanti- nopolit, me kryengritjet greke, tc cilat, nen kryesine e ShqiptarÇvet Mark BoçEuri, Foto X havelia, Miau- li, Bubulina, Konturioti fituen lu f- ten dhe lirine kunder nji Turqije qe arrijti kulm in e shkatrrim it me luftat kunder Rusise. D he kunder botes se fqinjevet qe, tue perfitue nga emoragjija e gjakut shqiptar dhe nga ndihma ruse desh te anek- soje toket t’ona ma te mira tue pro- pagandue prallen e « Stara Ser- bia «—s, e t ’Epirit. Ishte viti 1878. Turqija ishte thye nga Rusija. Ne Berlin ishte mbledhe kongresi i Fuqivet te Medha, e po bisedohesh dhe sistem im i i ri i B a ll- kanit. Per shtetet sllave fliste Ru- sija fituese. Per Shqipni nuk çelte goje kush. Toka e jone u konside- rue si vend per te knaqe lakm ite e fqijvet. Nga ky rrezik i ri u trondit thelle i gjithe shpirti i kom bit Shqiptar. U dha kushtrimi, u m blo- dhen lcrenet e Shqipnise ne Prizren dhe form uen kapitullin e pare te rilindjes kombetare ne kohe te reja. Lidhja e Prizrenit vuni gurin e them elit te luftes per lirine dhe pamvarsine e Shqipnise Ethnike. Tre artikujt e thate te Lidhjes flasin ma mire se çdo pershkrim : Art. 1. - Lidhja Shqiptare asht mbledhe ne Prizren per te m brojte rivendikim in e tokes kombetare Shqiptare. Art. 2. - Çdo Shqiptar mund te bahet pjestar i Lidhjes tue u be- tue ne çastm e pranim u se ao te pu- noje me te gjuna m jeiet per pam - varsine e pioi.e te /zianeui. ■ttrt. 3. - ^ao antar l j-iiohjes, qe tue u mungue aetyravet tratnton Xombin, ao te vritet pa tjeter. iNe Krye te L ianjes se Prizrenit qe A bayi rrasneri, i au i ivuanat r r a - sn en t, iLryetar i rsaiiit jçombetar One l K om iteut Komoetar « Snqip- ruja e Lxre ». Luftat e pergjakuna qe bane Shqrptaret kunaer xuqrvet turke ane kunuer Iqijvet pusntues jane te de- pozituem e ne niston n e e asaj kone, e cua na aei para sysne sa nere per- doret a snperaoret ijara Prizren Perseri po flitet per nji lidhje Prizreni. Por ket nere mungon snpirti i Kom bit si ne 1878. Mes A t- aneut te burgosun nga lm periauz- m i rus dhe A taneut te robnuem nga im penaiizm i jugosUav, kalaja e ne- sntun e Prizrem t pononet pa aashte s i K ryeqyteti i Kombit. N uk ka randesi se shtyem ja ket here vjen nga Belgradi, nuk ka randesi se nje grusht Shqiptaresh te hikun, te shkeputun tash sa v jet nga bota, shtynen t’u flasin Shqiptarevet me zanin e Prizrenit. Prizreni asht im - ponue. Prizreni asht gjalie pse asht gjaiie Shqipmja. A ia qe kane ndjeke ngjarjet e Majit te kaluem kane p yete m e kureshti: Perse Tito desht formimin e nji kom iteti dhe cilat jane qeliim et e tij kundrejt Shqipnise, ku sundon Enver Moska? Kush mendon se urdhni i B elgra- dit per t’i vu haptas Shqiptaret kun- der Shqipnise se kuqe asht determ i- nue nga frige sulm esh kom inform i- ste, gabohet. Tito nuk beson se K rem lini do te lev izi per tash kun- der tij. A i ban potere te m adhe v e- tem per te interesue boten e P eren- dim it ne kete ane te B allkanit dhe per t’u forcue ekonom isht dhe ushtarakisht. Me gjith sham aten qe bajne rojet Shqiptare ne kufinin e Veriut, Tito e din se Shqipnija e rrethuem e nuk asht ne gjendje te shkaktoje trazim e. Cilat jane atehe- re arsyet qe e shtyejne Belgradin te perdori Prizrenin? Disa m endojne se Tito levizi tue e pa levizjen e k ufi- tarvet te tjere dhe tue dyshue q elli- m et e tyne. Disa thone se Tito pre- gatitet per te likuictue Enver H ox- hen ne rastin e :nje sulm i kom in- form ist mbi Jugosllavi. Dhe ne fund, nuk jane pak ata qe mendojme se Belgradi e shikon me shum mterese nji futje te Shqipnise ne suazen ju - gosllave. E çuditshme asht se nder- sa qeverija e l'itos protestonte prane A leatevet per aktivitetin e K om ite- tit Kombetar «Shqipnija e Lire», i cili, sim bas BelgraaU po vente ne rrezik paqen, po ne ate kohe ba- heshin pregalitjet per mbledhjen e Prizrenit. Nuk duhet shum mjeshtri per te kuptue qellim et e Jugosllavise. D a- lja ne sKene e ©ushan Mugoshes, antai- i K. Q. tei partise • kom uniste Serbe dhe nje here ish-kom isar i Titos prane Enver Iloxhes, ka lshue edhe ma teper drite mbi planet e Belgradit. Tito, me anen e Du'shanit ka dashte t’u flasi turmavet kom uniste te m erzituna e te persekutueme nga Enver Hozha dhe Mehmet Shehu. Ka dashte t’j siguroje Shqiptaret se nuk do te toleroje nderhym jen e Greqise e te Italise ne dam te tan- sise s’one tokesore, ka dashte t'i ngacmoje me formulen e Shqipnise ethnike!... Por a ka titizem ne Shqipni? Vrojtues Shqiptare dhe te huej raportojne se titizmi nuk ekziston ne Shqipni; perndryshej Tito nuk do te kishte formue ne Prizren nji kom itet aq te pakuptim me kryetar: A postol Taneff-in, nji komunist bullgar i mesuem ne Normalen e Elbasanit dhe me antar nji varg malsoresh qe jo vetem nuk jane ko- munista, por nuk kane as idene e qarte se ç’lot nen rrogos. Po te kishte titizem ne Shqipni do te kish- te dhe kryetare te njoftun dhe vetem me keta do te mund t’u flitej kom u- nistevet te genjyem. Pastaj du h et. vrejte se Shqipta- ret e hikun jane antikom uniste dhe nuk kane as qeif as lidhje me ideo- logjine kom uniste te Moskes a te Belgradit. Ka dhe ma: Kom iteti i Prizrenit nuk perfaqeson as partina, as in- fluenca personale, as krahina. Ai asht perba nga nji grup njerzish pa randesi, pa zotesi, dhe nuk kryen ndonji veprim organik. Apostol Taneff (i mbuluem me mbiemnin TenetiM) asht shenue dhe vazhdon te japi mesim e ne Gjim nazin e Pejes! ndersa te tjeret, nji pje- se rrin ne Prizren nji pjese ne vende te tjera. Puna drejtohet dhe bahet prej tjeterkuej. Nuk asht pa vend deklarata qi i bani shoku D jilas nji korrespondenti te huej: Kom iteti i Prizrenit asht vetem nji kom itet asistence per Shqiptaret e hikun ne Jugosllavi! Besohet se nji nder shkaqet qe e ka shtye Titon te veproje asht puna e K om itetit Shqipnija e Lire, i cili e ka dominue krejt rezistencen shqiptare dhe ka fitue besimin se nuk shklet ne drrase te kalbeta, as nuk urdhnon veprim e te pa peshue- me. Belgradi duket se ka edhe dy- shim e se sa indipendent asht Ko- m iteti Kombetar Shqipnija e Lire dhe dyshon mbi ingjerencal e fq i- njvet ne ate Komitet. I gjithe ky kom pleks arsyesh, dyshim esh e a- spiratash e ka shtye Titon t’i api nji krye levizjes qe mundohet t ’u - shqeje nga veriu. N e fund asht per t’u studjue Shqipnija ethnike ne goje te Dushanit. Me gjithse Tito i pat rrzue botnisht padite e Moskes se ai kerkonte t’a fusi Shqipnine ne federacjonin jugosllav, prap Shqip- nija ethnike nuk kuptohet pa Ko- sove e nji bujari kaq e m adhe nga ana e Jugosllavise asht e pabesue- shme. N gel atehere per t’u besue e kun- derta. « U n io n i» i famshem fashist u ka hape syte e shtue apetitin si greke,- vet ashtu edhe jugosllavevet. Gre- qija kishte per te heqe dore nga « Epiri » sikur Shqipnija te pra- nonte « Unionin » me te. Jugosla- vet do te proklamojshin republiken e Shqipnise ethnike me kushtin e « u n io n it» ne federacjonin jugo- sllav. Nga te gjitha anet na duen per te na ngrane!... D he nderkaq bota pyet: Si asht e mundun qe Enver iioxh a i rre- thuem gjitnkah qindron tash shtate vjet ne fuqi? Pergjigjen e kane dnane gjitne gazeiaret e paane- shem: Fopulli Shqiptar don liri, pamvarsi, tanesi toKsore te sigur- te, dhe nuk pranon aventura merce- naresh. Kom iteti Shqipnija e Lire qe kryeson rezistencen mbrenda e jashta A tdheut dhe gezon perkra- hjen e dem okracivet te medna asht solidare m e opinionin dhe qendri- min e urte te popullit Shqiptar. Ku- fitaret e Shqipnise, tue pretendue copa tokesh a zona influencash po i bajne sherbimin ma te keq kush- trimit te lirise ne Shqipni dhe ne Ballkan, po forcojne Mosken ne • Shqipni dhe po krijojne premisa te dobeta per ngatrresa te reja. Shqiptaret mendojne: Marrja e kalase kom uniste do te ishte nje pune fare e lehte ne rast se fqijte, per te miren t’one e te tynen, heqin dore nga unionet e aneksjonet dhe krijojne atmosferen e kushtet e ne- vojshme per nje kryengritje ne Shqipni. D he kushtet jane: 1) Nji deklarate solem ne nga ana e Jugosllavise, Italise e Greqi- se, e cila tue u perforcue rne sigu- rim et zyrtare te Dem okracivet te medha te garantoje lirine, pamvar- sine dhe integritetin e Shqipnise. 2) Nji qendrim korrekt nga ana e kufilarvet Kundrejt perpjekjes per çlirim qi do te baje populli Shqiptar i udhehequn nga Komiteti Kombetar « Shqipnija e Lire ». 3) N ji perkrahje sinqerte per restaurimin e demokracise ne Shqi- peri. V etem tue u permbushe keto tri pika punet do te fillojne rrugen e m baie dhe a^pljer Prizreni i Kombit mund te shpresoje dite ma te mira. 1 » I I I I I E I I I ■ 1 1 Me rastin e iillimit te transmisionit te Zanlt ie Shqipnis e se Lire, me anen e radios « Evropra e Lire »■, Kbmitetl Kombetar « Shqiperia o Lire » i drejtoi popullit Shqiptar kete mezash: Motra dhe vllezen te Shqipnise. Ju dergojme, prej keti vendi iisnik te Gjergj Washingtonit, me anen e val- vet t'Atiiantikut, pershendetjet e perze- merta t'onat. Asht zani i Shqipetarvet te mergimit te mbeledhun rreth Komitetit Evropa e Lire qe iillon, kendej e tutje. te transmetohet drejt per se drejli, me anen e rrezevet qe kaperxejne detet per te mberrimun ne Shqipini. Ky ashl nji-kohesisht edhe zani i forcavet te shendosha te demokracis nderkombeta- re, qe asht destinue te baje jehonen e UJ per t’u perhapun ne malet e nalta e ne fushat e bukra t'atdheul te Sken- derbeut, te robnuem prej komunlzmit te pameshirshem. Jemi ne mirekuptim te plote me te gjithe qarqet o huja. Jemi t'organizuem ne Komitetin Shqipnia e Lire. me qen- der ne kete metropol te math, drite e li- ris se Botes. Punojme metodikisht me program te caktuem per çlirimin e Shqip- nis. Ne radhe te pare jemi . ne bashku- punim te ngusht me komitetet e orga- nizatat e grupevet te mergimit te ven- devet t'Evropes mbetun pertoj perdes se hekurit. Me keta nc Jidhin qellimet, programet e idealet. Ne solidaritet te plo- te me eksponentat e ktyne vendeve te mjerueme si i joni, kemi gjetun perkra- hjen miqesore e te painteresueme t'or- ganizates se madhe Amerikane, qe qu- het Komiteti Kombetar per nji Evrope te Lire. Kjo organizate e formueme me ini- siativen e lire te disa njerzve te mbe- dhej, besnike te historis s'Amerikes dhe le inspiruem nga parimet e liris e te demokracis qe jane themelet vete te je- les shpirtnore e materiale te kombit Ame- rikan, ka per program te mbroje vleftat e Qyletnimit Perendimor dhe te shofi, sa ma shpejt, te çliruem, nga ordlte Mosko- vite, vendet e Evropes raidis te cilevet edhe Shqipnin t'one. Zani per çlirimin e Shqipnls qe del sot prej stacionit te Evropes se Lire, shkon pertej Shqipnis ne hapsinat ma te gjcma: ne te pese kontlnentet. Gjlthe Bota e dln se regjimi i ven- dosun sot ne Shqipni asht vepra e Mo- skes. Qeveria 6 Enver Hoxhes dhe e klikes se vogel te tlj mbahet e drejtohet me mjetet polltike, materiale e ushtarake te Bashkimit Sovietik. Te gjltha burimet N G A RADIOJA " EUROPA E LIRE njerzore e materiale te vendit shfryte- zonen prej te huejit. P^puni bnqiptar vuen nen tiranin uiu te uneisnme. ire- son provat ma fasnpra te jetes aj. Asht goaitun ne ndetgjegjen letare, ne aasnu- nit iamhiare, ne traditat historixe e n'aspirutat polithce e snoqnore. Nuit. asnt vetem indipenaenca e Shtetit qe asht çduicun. Asnt eane ekzistenca vete e Shqipms, si Komb e si Popuh qe gjindet e vume ne rreziJcun ma faterm. Kjo asht periudha ma Jcritike e historis se Vendit fone. Kurre Komni Shqiptar nuk ka qene vu ne nji gjendje kaq ia- tale. Por Shqiptari zotnon ne piken ma te nalte energjit virgjine per t'i bame baU kesaj situate tragjike, te krijueme ne Motra dhe vUezen, Problemi qe i vihet sot Boles nuk asht ai i ekspansionit te Husis, sl komb, si shtet i math demolcratik gja e cUa mund to gjinle zgidhjen. Asht nji problem i math, tragjik, 1 interesit gjallnor per ta- ne njorezimin. Asht komunizmi si ieno- men tatal me karakter te perbotshem, i ciU asht nji anakronizem ne kete she- kuUin e perparimit. Forcat e verbla e tegra te ketij, pregatiten, organizohen e po zberthehen per te permbysun qy- tetnimin Perendhnuer, ne te gjitha vlef- tat e tij dhe per te sundue arbitrarisht mbi gjithe Lamshin e Dheut. Bota ashl ndamun ne dy blloke. Ne njanen ane asht Bashkimi Sovietik, me doktrinen brutale te tij i cili mbasi vuni no thonjt e tij nji pjese te madhe t'Evro- pes, punon slstematlldsht, me te gjitha mjetet, dhe me ato te forces perdhunue- se, per t'l dhane Botes grushtin e iundlt. Orvajtja e pare ne kete drejtim u-pa ne Kore ku gjymoi topi i kushtrimit. Nga ana Ijeter jane rrjeshtue gjithe kombet e lire qe mbrojne paqen, institutet demo- kratik6 dhe vleftat e historis se njerzl- mit. Jemi ndofta ne nji periudhe te zhvll- limevet, te pjekjevet te ngjarjevet. As- kush nuk mund te parashikoje zberthl- met e zgjidhjet e ardheshme te gjanavet. Per ndashti, iakti asht se n'emen t'ldea- !it te demokracis djemt e Amerikes lui- tojne si luana dhe derdhin gjakun e vlefshem te tyne ne malet e egra te Ko- res per mbrojtjen e independences se njerzvet te races se ngjyres, kundra teres veprimtarin iuifirake qe keni nder- marre kundra iorcavot te se keqes. Sho- fim martirizimin tuel aty. Cmojme du- rimin stoik dhe vclflohimin me te cilet ju perbalioni urino.l iushat e perqendri- mit, burgun, tortu at, e çdo rendi e ma ne iund edhe vdekj® me arme ne dore, ne maiet e ShqiponEs, perpara litqrit e ne poligonet e ekzelitim evet. Admirojme madheshlln e therofisivet qe bani per riiitimin e lirivet te kombit te shkelu- na prej forces brufile te bolshevizmit. Motia dhe vllezeiS Kombi Shqiptar usht nga ata te paret qe hlstorine e kane shkrue me gjakl Ki- ni ndergjegje te mislonit, te detyravet e te pergjegjesivot qe I perkasin ketlj bre- zit t'one, per mbajtien e ekzistences se kombit, per sigurmnn e iatit te tanesis so Tokes se Shenjte. Iper rifitlmin e inde- pendences se Shtelifi Tregohuni te me- ritueshem per te pofteritun gjestet trim- nore atenvet e te ■• stergjyshevet, per te ringjallun epopoti e kohes se Sken- derbeutl Mos ndaloni hovlhl - Vazhdoni luilen titanlke per llrln e Atdeut t'one hyjnor, per ringritjen e llamurit historik, per rivendosjen e vlelldvet te races arb- Me ndihmen e Zojit e te forcavet te qytetnimit Perendlm'J«r ora e mbare do te vije. Rroit Shqipnia, Liria, Demokrada. l l l l f t A D I O L O N D D A Ne kom entin mbi « Rezistencen shqiptare kunder shk om b tarizim it» ju fola per admirimin qe ka çfaqe ish-D rejtori Am erikan i Shkolles Teknike ne Tirane, Zoti Harry T. Fultz, per zotsin e Shqiptarvet me m bajte gjalle, gjate shekujve plot vuejtje, ndjenjat e kombsise dhe karakteristikat kombetare. Ju tha she se cilsit e popullit t’one jane çmue prej Zotit Fultz ashtu si ja- ne çmue edhe prej shum m iqve tjere prendim ore - prej njerzve te nalte me ndjenja bujare qe kane pase te bajne me Shqiptaret e thje- shte e te pa-bastardhuem . Miqsija e sherbim et e ketyne prendimorve sot perbajne nji pjese te çmueshm e te visarit t’one kombtar. E ket m iq- si, me sherbim et e vlershm e qe i nis se Jugut se sa te bashkepu- nojne, si fqinj te mire, me mbare Kombin shqiptar. N e liet kom ent mbi librin e k uj- tim evet te Sir Andrew R yan-it due me vu ne dukje tri gjana. E para, se kritikat e ish-M inistrit Britanik ne Tirane kunder te m etavet e kun- der veprim evet te turpshme te di- sa « p o litik a x liijv e » nuk prekin Shqiplaret e thjeshte e te pa-ba- stardhuem; por sulm ojne vetem disa horra ne shpirt qe u shiten per poli- tikane. Jo, Sir Andrew Ryan nuk sulmon ne librin e tij Shqiptare te thjeshte e te pabastardhuem Shqip- taret qe kane fitue dashunin e miq- ve prendimore per vendin t’one. Gjaja e dyte qe del ne shesh prej librit t’ish-M inistrit Britanik ne ATDUETARET UHE TRATUTARET lcane ba Kom bit t’one, « tri-here heroji » qesharak Enver Hoxha po orvatet per t’a shduke prej kujte- ses se Shqiptarvet m irenjohtes. Por ne rezistencen e tyne kunder shlcombtarizim it sovjetik, Shqipca- ret do t'i mbajne gjalle kujtim et e m iqvet te Kombit, — tue i perkuj- tue me deshire e m irenjohtje. Dishm is se m iqvet prendimore per karakterin e ndiesit kombtare te Shqiptarvet tash po i shtohet edlie dishmija e vlereshm e qe ka lane me shkrim nji diplomat B ri- lanik per bashkimin kombtar e per ngjarjet me 7 Prill, 1939. Kjo asht dishm ija e te ndjerit Sir Andrew Ryan, i cili shkoi ne Shqipni si Mim ster Brilanik ne Tetuer le v i- tit 1936, dhe mbeti deri ne Kor- rik 1939. K ujtim et e tij tash sa ja- ne botue ne Londer, me titullin « Ma i Mbrami i Dragomanvet «. Per ne, viera e nbrit asht se keto tre vjet qene ne periudhen lu-itike te historis s’one; se dish- m ija asht e nji auktori, qe i ka pa ngjarjet ose ka qene ne gjendje te mire per t’i marre vesht, e nji diplom ati Britanik qe i peshon m i- re fjalet e tij. Sir Andrew Ryan liudhe poshte jo vetem propagan- den anti-shqiptare të kohes fashi- ste, per edhe propaganden e atyne Grekve qe u pelqen ma fort te orvaten per aneksim in e Shqip- Shqipni, Sir A ndrew Ryan, asht se bota e lire po interesohet per dite e me shum per lirin e begatin e popujvet tjere, pa marre para- syesh aq shum si perpara madhsin e poziten gjeogratike te popullit, ose burim ei m aterjale te vendit. Britam ket e Am erikanet tash e dij- ne se kuislinget Komunist qe sun- dojne sot ne Shjipni nuk perfaqsoj- ne popullin Shqiptar. Deshira e B ri- tanise se Madlie dlie e Shtetevet te B ashkuem t ’Am erikes per t’a pa Shqipnia edhe njihere te lire e in- dipendente nuk bazohet ne fiti- m et m aterjale. Nuk qe shpresa e fitim evet qe shtyni M inistrin e Ja- shtem A m eriken Zotin Cordell Hull per te ba deklaraten e tij m e 10 Lnecuer 1942; as nuk qe shpresa e fitim eve qe shtyni pasardhesin e tij Zotin Dean Aclieson t’i dergoje popullit Shqiptar mesazhin miqsuer n’emen te Qeveris A m erikane e te popullit Amerikan. « Gjate vjetve, tha Z. Acheson, Qeverija Am erikane e populli Ameriltan e kane konsi- derue ket perpjekje me simpati dhe e kane perkrahe, tue dijte se per- pjekja pasqyron aspiratat e verteta tueja ». Britanija e Madhe e A m e- rika jane te nji m endim it ne de- shiren e tyne per te pa Shqipnin in- dipendente e popullin e saj te lire e te begateshem. Fytyra e njij Shqip- nije ashtu si i u-paraqit botes in- < vljon oo togo O , Biblioteka Publike "Qemal Baholli" ElbasanB A L H BpMHETAn F L A H C n l X.° 10-20 Pak fjalë per te kaluemen e Shqiptarvet I S T U D I M H~~I S T O R I J E •'*/»» «9« Lmeri im» nga Prof. IBRAIIIM KELMENDI Me bisedime te thata nuk do te j. G . V . H a h n (9) jep keta shenim e Q J E N D J A E T HNIKE E ^£k: S ^ ? e X e PlZ s h t e p k ^ n g a ^ c i ^ S i ^ ^ P r o - SHQIPNISE NE SHEKULLIN she^^i^^^r^slimcm^^Edhe ^sotj XIX ^ l j f T l L L I M TE xnbas nji kohe te gjate, numun i re, 170 serbe, 20 cigcme dhe 10 mr»as nji son e i<=> — --- C[;n . ----------- dhqiptarevet musliman ne malsite jahudi; Vranja ka.1 6 5 0 shtepi, C U C K II I I I T X X e Shkodres asht i paket ne kraha- n ga te cilat vetem 600 Shqiptare, ----------------------U L -------------------- sim m e kcrtoliket. Ne m es fa ty n e 50 cigcme d h e te tjercrt seroe,- ue- P ro p a g a n d a serbe ka q e n e gjith. qi u-zdergjen, n uk perjashtohet se skovci kishte 2400 shtepi ser e n -. 0 m a d h e ^ p a skrupula. k a p a se ed h e ndonji m uslim an, dhe 500 shtepi Shqip a re, upi oerfa q e su e sit e t a j ne Kostanti- por ash t m a e logjikeshm e m e be- kishte 13.000 m ushm an, .0 e nopei< qygh o eiT ra Kongresit te sue se shum ica absolute ishin ka- krishtene dh e 8UU jo nuai. m u sii - Berlinit< te dercjuemit e po- tolik, d h e se u-muslimanizuen ne m anet e Shkupit p a P erJ°s irn saç em n ep e r S vrope, gjithnji vendet e re ja ku rane. Aty gjeten ja n e S hqiptare d h e te is en e g h q ip tare t i k a n | paraqite si m iq nji am bjent m uslim anesh m a te jan e m a q e ao n as, S h q ip ta re t a- p aitu em ose 3llav te m usiim a- gjane; ash t e natyreshm e m e be- tolik), ermen, greke e te ]®r®- nizuem d h e oasta; te shqiptari- sue se aty u-orientuen simbas Ne kohen e Hahn-it e den tash zuem _ ghkrimet e tyne mbi kete ambjentit dhe kushtevet te reja vone Maqedonasit e Shkupit, e h em e lane te shunrte. Por m a ka- qi gjeten. Qellimi i kesaj « shp»- pergjithesisht sllavet e aq e o- rakteristik asht jLilare Spiridon kje » ishte me i paraqite Shqipta- nis, quheshin Bullgare ose Serb, Gopceviq( t cili | ; rbet r çon deri ret si servil dhe « lavorit » te lur- dhe si t atille jane gn nder v ea i ne £ gje ahe( per ga r perket Koso- qis. Keta atribute vetem Shqipta- tue luftue do per Bullgan e do per yes Q Maqedonis. aji thote se ne revet qi nuk u-pershtaten aspak. Serbi. Hcdm-i thote se distrikti i ke(Q siiip taiet jan e nji Proiesori i UniversiteUt te Beogra- Vranjes ka 60 cope katunde ^ nuk 0 _ ^ dit, Vlladimir Coroviq-i (6), per Shqiptare dhe aji Kum anoves 44; viq_. sjejJ edhJ numura te shpernguljen e Shqiptarevet nga keta katunde ndodhen ne Peren- çuaitshem _ Bje * aj thote se n e malsite e tyne, thote se kjo ishte dim te ketyne dy qendrave dhe GjaJkove ka ^(j|]UU derb dhe nji akt i imponuem nga Turqit per jane yazhdim! i trupit Shqiptar. shqiptareL atyrisnt n ate te thye fuqine rezistuese te ty- Katundet e Kum anoves q e ndo- ^ ne 1 nUK ka ne. u , ‘ dlf nu ne l eieU*™ tS qyteUt ed^S serb, perveç ndonn samarxhiu Shkrimtaret qi ne shekullm e sot banohen 9 5 /o prej Shqjpta- ose hasraxhiu. h eb r.n e n , simbcis XIX sheUten Turqm evropjane, resh Jdshte 84.000 Jjern cine ZU.000 Shqipnin zakonisht e ven e ne m es « Perpara yjetit 1877 », shkruen snqiptare, ne Shku b8.U00 Serb te Malit te Zi, Grykes se Artes dhe Baldacci (10), .S hq iptaret shtn- 5_Qu0 e yeral E Pindit, dhe ne Lindje e çojne den heshrn d en ne Prokuple Leskovc nuk jshm t| njerzlt qi ne Kurshumli, tue perfshr Proku- si ed h e ne Lugmen e M asunces ___ ..... ___ * l te s o js b in ketofenjestitra. Braii- sford-i (15), i cilijca sneute Koso- dlQMaqeaomn, s a p erk et populiates se beje s d h e plen, deri ne afersite e qyteUt te (deri afer vendit ku piqej kufim Leskovcit, permbi Vrcmje, ne Ku- turk me kufinin serb dhe buil- manove, ne Kratove, Shkup, Ve- gar) ». Lord Fitmaurice (11), per- les, Prilep dhe. ne ManasUr. Kie- fciqesues T Britania se M adhe ne ; - ^ ^ T h * «Ne ^"triktet pert-i (7), ne karten e Uj, Shqipms Komisjomn per Rurnehn Lmdore ka m a i a bashkon edhe Plaven, Gusi- me 26 Maj 1880 i shkruen Foreign - pejeo e vn nn f * f “ ^ 7 , “ njen, ]eni Pazarin, Sjenicen dhe Office-it dhe, ne m es te tjeravet. shum e se 5 000 iumhe ^ vjen deri afer Kurshumlis. J. G. V. i thote ed h e keto fjale: « Vilajeti ^ d en ,nJ00 i^ U je y e^ Hahn, qi dihet si nji nder njohte- i Kosoves, perveç distriktevet n e S n q ip to e N e te u bafarn e V e- sit ma te mire te popullit Shqip- Lindje te Mitrovices, mund te qu- ter nuic ka tc™ l]e se tar, thote se edhe ne anen e djatht het Shqipni ». L. Dixon (12) me bnqipcare ne , ^ )6 n® te Moraves bullgare nji rryp toke 1913 shkruente: « Shqipnija shtri- ren». Dhe sa l feiket k mjaft i gjane banohet prej Shqip- het prej Ulqinit deri n e Preveze, ,e * Serbis se Vjner* prej snqip- taresh. Hapsina ne m es te Prish- ne buzen lindore te Adriatikut tarevei, Brailsfoa-i Ub) thoie. tines, Kurshumlis dhe lumit te Iba- dhe perfshin vilajetet e Shkoares, « M una te jete e vertete se gjate rit dhe Moraves, e cila pershko- Kosoves dhe pjesen m a te m adhe a Y shekujvet te luncat bhqipta- het prej iumit te Toplices, n ga te te vilajeUt te Manastirit. Popul- rel €' kane kolcnzue berbm e gjithe pershkruhej si nji krahine lata çmohet permbi 2.500.000 fry- Vjeter', por m e gjithe ate, nuk e begateshm e Shqiptare. Sllavet me ah e siperfaqja e shteUt, ku- jane tjeier perve:; persernes te e kesaj hapsine paraqiten ne oa- fijt e te cilit u-caktuen n ga Kon- pronesis se lokavBtgi kane qene za te vogla. Koloneli Becker (8) ferenca e Londres, asht rreU; <o tyne perpara se me egzisiue thote: « Ne Lindje, popullata 30.000 Km2 ». N e shekullin e XIX peranaonja seroe »Bivi. Aivarez, Shqiptare asht e perzieme m e ishte mendimi se Shqipnija ethni- luriksjonar i XonsuiOtes ornaniKe Serb. Por ishulli (L'ilot) qi perba- ke kishte kufijte qi, ne vijat e ne KostanUnopei, me z / Gusnt het prej distriktevet te Vranjes, te pergjitheshme, permendem ma i»8U, ne nji rapon adn popuUaten Gilanit, te Novo Berdo, Kratoves, nalt. Per kete arsye Lord-i E. Fit- e Shaipms iinuorffl shKruenie: Kurshumlise, Prokuples, Medokes, maurice dhe Lord-i Goshen, me « Racat qi banojaHne Keto ai- simbas Ami Boue banohet krejt 1880, kerkuen te formohet nji stnkte, te peri smanie ne pjesen prej Shqiptaresh, te cilet i push- Shqipni e pamvarun ne kufijt qi ma le m aane nga ®iujeu i Koso- tuen keta ven d e m bas emigracjo- i perkitshin eUmikisht. Kjo Shqip- ves an e nji pjese |g a aji l M a- nit serb te vjetevet 1690 dhe ni do te perfshinte Vilajetet: Shko- nastirn, jane ccq.fflCtr© ah e ser- 1737 ». Mbi disa qytete te Shqip- der, Kosove, Mcmastir dhe Icmi- be... nga te d.yja, raca bnqiptare nis ethnike te shekullit e kaluem, ne (13). numenkisht asht snjume m a suPe riore mbi ate sen.e» U/i- Te gjithe te hlejt qi kane shkrue mbi popullcBu © Kosoves, Kete shprehje deri tash e ke- « Shqipni e Re » sep se ato kurre te Metohis dhe te Iviaqedonis dhe mi perdore ne shume raste. Fil- nuk kane pushue te jene Shqip- sidomos ata qi i j.ane sheUte ato limin e ka ne rilindjen e pafre- tare. Sundimet e perkohesme mbi krahina, nuk kar.e mungue me nueme qi ngjau nder Serbet ne vende te hueja nuk jane doku- vu ne dukie se xto banohen shekullin e XIX, dhe asht per- ment i fuqishem m e i rivendikue Prel Shqiptaresh dhe se pokica fundim i njij sundimi te rrefeshem per gjithnji. Britanija e Madhe nji sllave asht mikros OP^® ne te Serbevet mbi krahinat e Koso- kohe te gjate e sundoi Indine,- hasim me popullc j1 Shqiptare. ves, te Metohis dhe te Maqedonis mirpo Indija sot asht shtet i p a m Natyrisht ne persb rimet e tyne Perendimore. Themi te rrefeshem vanm , sep se populli qi e bcmon ka shpetue edhe l°nu gadim . ne krahasim me qenjen e tyne asht po aji qi ishte perpara se Disa prej tyne thojs ik1 se ne ^u" Shaiptare qysh nga kohet kur me shkele Anglezet n e toke te saj. she te Koscves dbf ne Sanxhak nui. egzistonte historija a s Slla- Brailsford (14) thote: «'Serbija e te Jeni Pazarit banoin0' me stlumi‘ vet ne Ballkan, siç thote nji i huej. Vjeter' asht vetem nji shprehje ce, sllavet. Kur nj 1 hu0i vinte Keto krahina qi jane sot shqipta- dhe nji kujUm i sundimit te per- prej an es se KaçcU kut, te Gila- re, oshtu qene edhe ne shekullin kohshem te Perandorevet serb ». nit, te Llapit ose tl Drenices, ku e XIX, te XVIII dhe m a pare, si- Ankesa e Serbevet se Shqipa- nuk kishte fare Se ne f ustie te kur qi ishin edhe ne kohet e Dar- taret jane banore te ri te Koso- Kosoves, ku ishin tsa katunde dhanevet. Per keto krahina Shqip- v es ka mashtrue shume shkrim- serbe, i dukej sikii kishte ra ne laret nuk kane ekspresjone te tin- tare. Kjo vjen se nji propagande nji bote te re Prd 3sht gjendja gllueshm e per te huej. Ata nuk ose ma mire nji paraqitje e reali- psikologjike qi infi ncon me be- i quejne as « Shqipni e Vjeter» as tetit nga Shqiptaret nuk bahej. sue te paqonuna ■ erveÇ kesaj, S e r b i j a e / j e r e r ( S r a r a S e r b i a ) influenconte edhe propaganda serbe. Projektin e Serbis per zgjanim, rreth vjeUt 1845, e pat bam e mi- nistri i saj Garashanin. Ky projekt perfshinte Bosna-Hercegovinen dhe Kosoven m e Maqedoni. Pa von ese agjentat e saj filluen te qarkullojne neper keto krahina. Turqija nuk ishte e zonja me nda- lue nji veprimtari te keUlle. Asaj i paten rane shum h alle ne krye. Me nji an e Rusija m e Bullgaret, qi paten fillue te levizin; m'ane tjeter Greket, dhe Shqiptaret; ne A ncdoll Ermenet dhe n e Lindjen e Aferme Arapet. Edhe Austrija i a brente rranjet ne Ballkan. A- "gjentet serb ne Bosne dhe Herce- govine ndeshen ne ikundershtim te agjentevet te Austrise. Por, m e gjithe ate, ne fillim, ne kete drej- tim u-veprue m a shume, m bassi ashtu rekomandonte Rusija, e ci- la, m e perhapjen e influences se Austrise, shifle rrezik per zgidhjen e problemit te saj te Lindjes, ne menyre qi asaj nuk i pelqente. Piej 1870-s, kur Eksarkati bullgar iilloi m e i bullgarizue maqedona- sit, ed h e serbet e dendesuen ve- primin e tyne ne keto cme. Kon- grosi i Berlinit serbevet u a prishi planet. Bosna dhe H ercegovina u- cmeksuen n ga Austrija. Serbija muer krahinat e Kurshumlis, te Prokuples, Leskovcin dhe Vra- njen deri afer Bujcmovcit. Ma shu- m e se 100.000 Shqiptare u-perzu- ne prej andeje n e m enyre barba- re. Mbas ketyne pushtimeve, u- dha per Shkup dhe Manastir u aukej m a e sigurt. Agjentet qar- kullojshin ne te gjitha cmet. Pu- na kryesore bahej n ga m esuesat F u s h a e N e shekullin e kaluem qe per- hape nji mendim se Fusha e Ko- soves banohej m e shum ice prej Serbevet. Prap influenca e pro- pagcmda serbe! Cdo i huej, kur vinte ne Shqipnin lindore duhej me kalue neper Beograd. Aty mirrte njoftime dhe instruksjone mbi « Serbin e V jeter». Propa- gan da serbe, siç thame, ishte pa skrupulla. Natyrisht, nji i huej qi vinte prej Beogradi nuk drej- tohej ne Llap, Drenice, ne Gollak, ne Moravice ose ne Karadak, ku nuk kishte serb a s per fare. Pra, duhej drejtue ne Fushe te Koso- ves, ku kishte nji sasi Serbesh ose Shqiptaresh te serbizuem. Fusha e Kosoves nuk identifi- kon krahinen e Kosoves. Ajo asht nji rryp vendi fushor m e nji sasi te m adhe katundesh. Ne kohen e Turqis, nji pjese e m adhe e ke- saj Fushe ishte prone e bejlerevet te vendit, dhe pjesa tjeter pasuni e pronarevet te vegjel. Toka e bejlerevet punohej m e bujq, te ci- let zakonisht ishin orthodoks Serb ose Shqiptare. Kjo nuk do te tho- te se nji numur i konsiderueshem i Shqiptarevet musliman te kesaj Fushe nuk ishin bujq. Pronaret e vegjel te Fushes së Kosoves ishin Shqiptaret, musliman ose ortho- doks dhe keta te fundit ne kohet e reja u-serbizuen. Te rralle ishin ata Serb te vertete qi ishin pro- nare tokash. Ata zakonisht sher- bejshin ne toka te hueja, te bejle- revet. Dhe shpeshhere, kur nuk mjaftojshin Serbet « vendas», bej- leret i sillshin n ga krahina te tjera per t'i vendos ne çifliqet e tyne. Orthodokset Shqiptare ishin te pa- sun dhe me gjuhe, zakone dhe kostume gjithnji ishin Shqiptare. dhe priftenit. Q ene h ape shmne shkolla neper M aqedoni dhe disa sem inare ne Kosove. Ne kete me- nyre u-ba i plote sllavizimi i orthodoksevet Shqiptare ne keto ane. N e M aqedoni, propaganda bullgare ishte superiore mbi ate serbe. N e krahinen e Pçinjes dhe ne Maqedonin lindore, ku popul- lata sllave ishte m a kompakte, qysh hejret paten fillue me qar- kullue ed h e komitat/ te cilet ter- rorizojshin popullin. Aty ketu e- dhe neper Kosove jipnin bali; natyrisht vetem neper katunde serbe. Mbas Kongresit te Berlinit, Ser- bija q e b a m olle grindjeje ne m es te Rusis dhe Austris, sep se sejcila prej tyne donte t'a kishte me vedi. Serbija zyrtare nuk kishte m a be- sim m e Rusine, m basi kjo perkra- hi Bullgarine haptas n e traktcrtin e S. Stefcmit dhe q e b am e e qar- te se ajo m e an en e ketij sateliti mendonte m e shduke Turqin nga Evropa. Bije shum e ne sy se Ru- sija Serbet dhe Bullgaret, ne te njajten kohe, kurr nuk ka mun- de me i bam e per vedi. Km Ser- bet ishin m e Rusine, Bullgaret anojshin n ga Austrija; dhe km Bullgaret ishin m e Rusine, Serbet m e Austrine. Pra, km Serbet e quejshin nane, Bullgaret e quej- shin njerke. Ma ne fund, me 1881, Serbija bani nji marrveshtje te mishefte m e Austrine, e cila e sigm onte se, n e rast te nji konflik- ti ne Ballkan, do t'a perkrahte me u-zgjanue ne Kosove dhe ne Ma- oedonin Qendrore. N e kete me- nyre, Serbija e sigm oi edhe nji miqsi te forte per te grabite toka Shqiptare. K o s o v e s Keta shkojshin ne shkolla serbe diie Kishen e kishin te perbashket m e Serbet. Ne kete menyre ata li- dheshin ngushte me Serbet. Shqiptarei musliman te ketyne krahinave eah e sot, çdo te krish- ten e quejne « shka» dhe keshtu keta Shqiptare. pa e kuptue, u- klasifikuen me Serb. E pra, per nji te huej ishte pune e veshtire m e dallue Shqiptarin orthodoks prej nji Serbi orthodoks. Shqipta- ret e serbizuem edhe sot e flasin Shqipen shum e mire dhe ndje- njen per ndere e bmrni e kane gjithnji Shqiplare. Ata kane edhe fise. Bje fjala, katundi Bakshi, afer' Prishtines, asht n ga fisi Shqiptar i Berishes. Jo vetem ne Fushe te Kosoves, pcr edhe ne Metohi dhe ne M aqedcnin Perendimore shu- m ica e Sllavevet « veridas* ka origjine Shqiptare. Ketu po shenojme disa katun- de te Pejes e te Gjakoves, Serbet e te cilevet jane te origjines Shqiptare dhe qi Shqipen e kane perdore deri tash vone. Serbish- ten e kishin vetem gjuhe Kishe dhe shkolle. Bellopola e Pejes sot flet serbisht, por deri von e ka fole Shqip dhe i perket fisit te Shales; Grozhdeci ka edhe Shqip- tare edhe Serb. Te paret jcme nga fiset Berishe, Gash, Krasniqe dhe te dytet jane Shaljane. Shqiptaret e Deçanit jane Kuç dhe Serbet Gashjane. Katundi Lloçan i Gja- koves ka 50 shtepi, n ga te cilat 35 Shqiptare dhe 15 serbe. Te pa- ret jane Thaç dhe Krasniqe dhe te dytet Krasniqe. Familja Manoj- loviq e katundit Grozhdec thirret m e Berishe, dhe familja serbe e Pejes Protiqi asht Gash. Po te (rlj)tii >.<■ fnqo 5) Biblioteka Publike "Qemal Baholli" Elbasane C A Jlf V 11 I x.° to.so iui .m borihetar REFORMAT BUJQESORE NE F J A L IM IN 0 m m i s T R i T n m e R m n n t q b u j q e s i s g = Me kryeljalen « SHPRESA: EKSPORT AMERIKAN ... Ministri 1 BujqesUo i Shtotevet te Bashkuar t'Amerikes, Z. Char- les F. Brannan. ne ijalimin e mhajtur me 16 Nentor 1950, vuri no dukje edhe njo here parimet dhe methodon politike qe po ndjek Amerlka per te hodhur themelel o nje paqos se sakte. duke ndlhmuar popujt o shtypur qo te iitojne lirlne dhe te nqre- no lart shkalle-jelesen o tyro. Mbassi Ministri amerikan i Bujqesiso ioli sidomos per sa i perket pikepamjes amerikane ne lidhje me problemln agrar dhe me popujt Uhatare e bujq. ne, si parti agrai-demokrate shqlptare qe periaqoson pikeiisht interesat e popuilit ishatar e bujk, po veme ne dukje ketu se si mon- dimi i Ministrit amerikan perputhet me vijat o programit t'ono. Na vjen keq qe, per ngushtice vendi, s'munt t'a botojme te tere ijalimin e Z. Char.es F. Brannan; por megijtnaie, nga pjesel kryesore s'po leme gjo jashte. Ne mbledhjen t’uaj nje vit me paro, rraha me ju disa nga problemet dhe disa r.ga premtimet e Pikes IV te programil qe put propozuar Presidenti Truman. Fillimi i nje programi te tiiie, siç e dim, eshte autorizuar me kohe prej Kongresit, dhe masat e paia per zbatimin e tij jane marre. Per ial te mire, kemi pasur qe ie gjithe mjait eksperience ne problemet ge lidhen me dhenjen e ndihmes teknike popujvet te tjere. Eshte gje kryesore qe ne te veme ne pune eksperiencen dhe gjithe çka kemi, ne perballimin e prob!6- rnevet me te medha qe na dalin ion. perpara... Te gjithe ne kemi qene te shternguar t'i kushiojme mjaft mendime kesaj puno relativisht te re, sidomos objektivavet te verteta qe kerkojme t arrijme. Natyrisht, Pika IV nuk eshte nje qellim ne vetvehte, por eshte nje pjese e gjithe perpjeKjes 2 a © H Q B t U D S & B a (0 © id q m qe ben populli amerikan per te ndihmuar venaosjen e nje paqes se perootesnme. Kur pranova itesen t’uaj per te loiur ketu, mendova se do te benja mire le iiisnja per bujqesine ne lidhje me rntjen e iuqise s'one kombetare. Por, passl u-men- dova ca, m'u-ktnye menaja arejt çesn- tjes me kryesore qe eshte oie e çast ne mendjet e te gjithe nesn: Cka munt te bejme per te ndertuar paqen e perbo- teshme? Le te hyjme brenaa ne theme duke i u pergjigjur dy pyetjeve: U Ciiat jane pen- gesat per nje paqe te perboteshme? Dhe 2) Me çka duhet te merremi ne? Menaojme se pengesa e pare eshte to- talitarizma agresive e komunistevet. Ko- rea e provoi jashte çdo dyshimi se ko- munizmi nderkombetar eshte agresii, dne jo vetem ne kuptimin ideologjik, por agre- sif ne perdorjen e iuqise ushtarake. Kur.- aer agresjonit ushtarak ka vetem n.o mbrojtje aty per aty, dhe kjo eshte fuqija ushtaiake. Kombet e Bashkuar, duke perf- shire aty edhe Shtetet e Bashkuar, e kane njohur uevojen e fuqise ushtarake, kane veperuar ne menyre t'efekteshme, dhe jane te vendosur te perdorin force efek- tive per sa te nevojitet. Kjo munt te vazhdoje ca, por sidoqofte forca eshte votom nje mjet i porkohshom — jo nje zgjidhje definitive. Bota ka par9 shume here fuqi te medha ushtarake qe ngrihen e bjene. Por paqja e vertete s'ka ardhur akoma. Ne qofte se forca munt te bailancohet me tjeter force dhe paqja s'vjen, atehere Uogjika kerkon qe ne to shikojme me thelle akoma per te gjeiur se ku qendron pengesa e vertete midis nesh dhe paqes. Komuiiizntn çfvytczon injcriinct c pop uj vc t Keslitu vime ne kete pyetje: eshte ko- munizmi rrer.ja e semundjes, apo koma- nizmi eshte çfaqja e jashteme e nje se- mundjoje me le vjeter e me te thelle Mua me duket se komunizmi eshte ve- tem çlaqja e jashteme. Udheheqesit e komunizmit jane duke shfrytezuar per he- sap te tyre mjerimin, mungesat dhe shqe- tesimet qe kane ekzistuar gjate. Me anen e propagandes; ala pietendojne se jane jo vetem kunder diçkaje, por per diçaa me te mire. Dhe u kane mbushur mendjen nnljona njerezve qe eshte keshtu. Kjo i shpjegcn fitimet e komunistevet n'Evropo pas luftes. Kjo e shpjegon suksesin e ko- munistevet ne Kine, agresjonin gati le sukseseshem ne Kore, dhe presjonin e vazhduarshem komunist ne shume pjese E dime se kryetaret komuniste jane du- ke mashlruar ata qe terheqin pas veh- tos me premtime te rreme e me genjeshtro. Por shume nga popujt e botes nuk e dine kete gjersa, kur e kuptojne, eshte te- per vone. Ata ndjekln shpresa te rreme per falin e tyre. Shptesa mbahet e forte ne mendjet e njerezvet. dhe i nxit ne veperlme te de- shperuara. Detyra e jone e pare eshte i'a kuptojme mire qe shpresa e njerezvet duhet çuar drejt paqes — jo te shfryte- zohet prej agresorevet si nje pengese per paqen. Amerikanet mbi gjithe te tjeret duhet te mendojne se ç'do me thene shprese ne kuptimin e veperimit konstruktif drejt li- rise. Jeia e jone kombetare filloi me nje revolucjon qe nuk qe vetem ushtarak, por revolucjon i bazuar n'ide dhe ideafe. Oe nje revolucjon qe hodhi baza te for- ta ne mendjet e njerezvet — n'Amerixe dhe ne gjithe boten. Revolucjonaret ame- rikane nuk perpiqeshin vetem qe ame-- rikanet te beheshin te lire dhe te para- varur prej Bretanjes se Madhe. Ata men- donin se te gjithe njerezit kane lindur p9i te qene te lire, se te drejtat e njeriut jane mbrenda ne natyren e tij, te dhena nga Zoti, dhe s'munt te ndryshohen as inunt lo mohohen prej fuqivet tokesore. Sikurse e dime prej eksperiences se ta nishme, lufta miais lirise dhe totalitariz- mes eshte ne piken me kritike n'Azi, dhe, çdo te dale prej Azije, ka nje rendesi kri- tike per gjithe boten. Gjysma e popullit te botes rron n'Azi. Tete veta nder dhjete n'Azi jane fsha- tare. E shumtae ketyre fshatareve je- tojne ne nje vobegesi te shemtuar. Te paket jane ata qe munt te kene kater a*xe idy hektar) toko. Vegiat e tyre jan9 primihvs. Te paket jane ata ishalare n'Azl qe e kane te tyren toren q0 punojne, ane te paxet jane a ta qe xane snpresuar se st bujqit e Bntetevet te oasnkuar, por varen kryekeput nga çiiugcuet — politi- kisnt, socjaiisnt, ekonomikisnt. E snumta e katunaaievet duhet t'i a japin çitiigarit te snumten e piodhiaut; SU gjer me 75 per qint esnte si rreguil, por ne disa krahlna te nines snxon gjer me 9U per qint. Ne te gjithe Azine komunistet kane na- pur fjalen se toka do te naanet. « Be- huni me ne •>, thono ata, « dhe toka q9 punoni do te jete e juaja. Ndihmonani to rrezojme qeverite e tumsmne, dhe do te beheni. menjehere) zot tose. Kjo eshte e vetmja rruge snpreso per ju per t'a pa- sur token t’uajen «. Por ka eane me shume se kaqe. Rro- paganaa komuniste peraor ijale rreth )i- lise, dinjitetit te njeuut ahe naoshta ifet moi to gjitha parimet e tjera te demo- kracise. Fretendimet komuniste jane te fryra si baliona, dht tamam oosh si ato. nizmi s'ka sjelle kum diktature? Si munt t'u quajtuia reforme loko , veçse kanmi i tokes , dcue tek qeverijp feot Nga kjo, se paku : levet esnte pengesa ,. pse pergatit lusnen mumzmi ose ndonje . rije. Krokja me kete ; me e drejte neper munt t'a mundi kor.: benet per te kethyu; i aemokraci veçse aije ai se e ashlu- komunizmit s'eshte ,ej çiingarevgt teo- gjysma e popujvet yesoie per paqen, menajet e i Ata qe shekojne nga Rusija per pro- nesi toke, Jane duke shikuar ne drejlim te shtrembet ne qolte se duan me te ver- lele perpanm dhe pamvaresi per popufiln bujk. Munt t'l u ndihmojme t'a kral.a- sojne demokracine me komunizmin ne ;■* dy pikepamjet, si filozofl dhe si paraqi- tje reale. St iilozofi, komunizmi qysh ne fillim ka qene kunder prones piivate. Si munt te shpresohet se komunizmi munt t'adoptoje papritmas parimin e prones re lire? Llogjika dho eksperienca duhet le r.a bejne te besojme se menyra e komu- nistevet per bujqesine ka per te qene gjithnje kolektivizmi 1 shtetit. Nga ana tjeter, mlqte t'one le te stu- djojne Jelferson-in, i cili besonte se njo komb aemokrat duhet te Jete komb pro- naresh ie liie. Ish Jeiierson-i ai qe tha se « ata qe punojne token jane populli i zgjedhur i Zotit, ne qoite se Ai ka nje popuil te zgjednur, kranroret e te ciievet Ai i ka bere si depon e tij te veçante per virtute te verteta e gjenuine. Atje eshle vatra ku Ai mban gjalie zjarrin e shenne, i cili ndryshej munt te çdukej prej la- qes s« dheut. Korrupsjoni moral ne ma39n e bujqevet esnte nje gje qe s'ka ngjare ndonjehere, se asnje kohe, asnje komb s'na Jep ndonje shembull te ketiile ». Me 1820, Daniel VVebster, qe u-be pa- siaj senator dhe me vone minister, beri kete aeklarate tejpamese: « Nje lorme qe- verije republikane nuk qendron me shume mbi kostituten poiitike se sa mbi ligjet qe rreguliojne origjinen dhe transmetimin e pronesise. Qeveri si keto t'onat nuk munt te qendronin atje ku pronesija peshtetej ne parimet e sistemit ieodal, sikurse, nga ana ijeter, konstituta feodale nuk munt t'ekzisionte tek ne... ». Dhe pastaj d9- klaroi qe « nje ndaije e plote e tokes ne pjese te vogla dhe nje barazi sa me e madhe ne konditat e jeteses, jane, pa tje- vet. Kjo eshte shpresc o verteTë p.er Paq9n. ter, baza e vertete e nje qeverije popul- Duhet t’a bejme !qarte me çdo mjet Miqte t'one te vendevet bujqesore te se vendi i yne e ka : botes duhet te dine gjithashtu se ish ne riencen se si te mei kohen e Jackson-it nje senator i quajtur qe u qendrojne ifco: perbaueoujqevet Thomas Hart Benton, ai qe beri ndoshta t'Azlse, te Lma;c(u,Alormo, t'Airik-is,mu shuine se çdo burre tjeter per te oei- Jugut - probiemet e ; Pak fjalë per te kaluemen e Shqiptarvet rnqj a -o ne kohen kur Mr. Alvarez m e sho- ke shkruejshin mbi popullaten e Fushes se Kosoves. Fajl nuk asht i tyne, por i serbevet qi mashtroj- shin boten me te paqenuna dhe i Shqiptarevet qi nuk ishin ne gjen- dje me luftue nji propagande t'a- tille. (cljon) (rja. bajme nji analize te imte te slla- vevet te Kosoves, te Metohis dhe te Maqedonis Perendimore, do te shofim se shumica e tyne qi qu- hen « vendas», kane origjne Shqiptare. Ne shekullin e XIX ata en d e flitshin Shqip dhe shume prej tyne edhe ne fillim te she- kullit XX flitshin vetem Shqip. Prandaj, çdokush qi shkruente n'ate kohe mbi popuilaten e ke- tyne krahinave, p a pik dyshimi ka munde edhe nji pjese te ortho- doksvet me e quejt Shqiptare. Sa i perket Fushes se Kosoves, ajo gjithmone ka qene e banuem e prej Shqiptarvet dhe elementi or- thodoks Shqiptare' ose Serb ka qe- ne gjithnji nji pakice qi nuk pesh- onte shume. Fdhe sot bile, m bas 40 vjet sundimi serb mbi kete Fu- she, dhe m bas shum « reformash agrare® dhe emigrimesh ne Tur- qi dhe kolonizimesh me Serb ose Malazez, ajo gjithnji qindron Shqiptare me 4 /5 te popullates se saj. Pra, mund t'a marrim me mend se ne ç'perqindje kane qe- ne Serbet me Shqiptare me 1881, Sistemi i çifiigjei 10 te iirlse. Ai p rjes se shoqense : rine e Ataheul e pamvaresise. Luj,. kes. Kurse prcna eshte perkrahes i rije te iire; dho repubiikavet ajo > bujqevet te lire, .. monaridvet ajo bujqevet te pa t . Me vone, sht, atyie qe e puno.i. dohem kotu te . politikes se tokav kuar. Megjithate : teti publik e beri t> bujqit, qofte fala. uleta, qysh ne pc. limit t'one, dhe r.derhyre ne shum atyre qe e punojr ukoma politika e d nje politike qe ne i bevet n'interes te ç i f l i y j c v c t csht huml cr liristi ise, shuan dashu- dooeson shpirtin e j ka token te veijeten, as Atdhe, os miijar, as zot shtepija- rlB iire, perkunarazj, latyreshem i nje qeve- ahet te jete poiitika e j ihumezon numurin o i.-ctirse eshte politika e ■ shumezon numurin e o .,«. . i u dha toke lirisht vete. Nuk do te mun- joj te tere historine e etjne Shtetet e Bash- aktet tregojne se push- •-en te mundeshme per . qofte me çmime to jadhen e pare te zhvil- ~o j pushteti publik ka • menyre per t’a mbaj- .afeshme ne duart e ■ Kjo vazhdon te iete einokracise s'one. Eshte i ajporositin gjithe kom- Hrife dhe te paqes. S h c n i m e t . (6) Vlladimir Coroviq: Istorlja Jugosla- vije, Beograd, 1940. (7) M. Honrl Kiepert: Carte ethnographi- que aes pays Hellëniques, Slaves, Alba- nals et Roumains, Berlln, 1878. (8) Le Colonel Becker: Op. cit. (faqe 29). (9) J. G. V. Hahn: Reise von Beograd nach Salonik, Wlen, 1868 (faqe 45, 46, 56, 71). (10) A. Baldaccl: Op. Clt. (faqe 176). (11) I. Swire: The Rise of a Klngdom, London, 1929 (faqe 17). (12) L. Dixon: Op. Cit. (13) L. Dlxom A Plea or Albanla; M. E. Duxham - The Albanian Questlon; The Contemporary Review (faqe 389). (14) Brailsford: Macedonia, Its races and Iheir future, London, 1906 (faqe 289). (15) Brailsford: Op. Cit. (faqe 289). (16) Brallsford: Op. Cit. (faqe 289). (17) I. Swlrei Op. Cit. (faqe 50). qesore, dhe ka cacttiar me ligj lnter93 :së te gjate per huate Pushteti publik i u ep jçredi dhe ndihma te tjera grupevet kooperative te bujqevet, qe keshtu te munt te pajlsen edhe ata per vehte te tyre me sherbimet moderne t'elektrikut dhe te teleionit. Kushdo qe kendon historine e legjisla- cjonit te bujqesise se vendit t one, ka per te pasur pershtypjen se mbrapa ko- tij legjisiacjoni qenaron gjilnmone njo fllozofi. Gati pa perjashtim, legjislatorot e kane shikuar çdo akt si nje mjet per te ndihmuar ahe per t'i dhene kurajo bujkut, qe keshtu t'u kete te lijne token qe pu- non, te kete nje siguri me te madhe dhe te gezoje nje jete me te mire. Jam i bindur se shtimi i prodhimit te bujqesise tek ne dhe rritja e industrise s'one perbri bujqesise, i detyrohen jo ve- tem burimevet t’ona ekonomiKe dhe shken- ces s'one, por edhe slstemit te tokavet, i ciii e shtyn bujkun per prodhime me te fitimeshme. Jo shume vjet me pare, 8U per qint te popuiiit t'one jetonin me bujqesi, permbysur shilrat, dhe me pak se 20 per qint te populllt t'one jetojne me bujqesi. Hejret ne nistorine t'one, nje punetor joujk munt te prodhonte ushqim sa per te moaj- tur vehten dhe jo me shume se nja tie veta le tjere. Sot nje punetor bujk, munl te prodhoje sa per t'ushqyer 14 veta :e tjere. Pa kete nderrim, inaustrija e jone moderne do te qe e pamundui', dhe pa nje nderrim te ketille, industrija moderno eshte o pamundur edhe neper vendet e tjera. Pa nje nderrim te ketille, tregetija o perboteshme do te mbetet fare e kufi- zuar. Slgurlsht s'ka asnje treg per ve- glat moderne dhe per maqinat atje ku bujqit nuk kane as toke te tyren, as rixi- tje per pune. Ndiluntit hujqesore ttintsrihrn u * hottss Ne Japoni, ndene okupacjonin ushtarc-k amerikan, nje program reformash i ic- te jasn- kavet ndihmoi permbi tremiljone bujq — gati me shume se gjysma e gjithe bujqe- ’atij vendi — te behon me toke. Gati te gjithe bujqeve qe pu- Japonl, jane tani pronare. pare ne se bujqit japo- t'i mbajne keta litlme qe Jane dhene me te shumten me urdher Le t'u a bejme to qarte te gjitheve parimet e demokrocise amerikane ji duke u-zbatuar ne polltlken t'or teme per sa i perket bujqeslse. Ne hemisferln e Perendimit keml qer.o lldhur me kohe ne nje program bashkç- 90 per qint punimi teknlk me republikat e tjera amo- nojne token rikane. Kjo llojpune do te shtrihet edhe Mbetet per ne te tjera ane te botes, ndene piken iV te programit. Jemi duke marro pjese perzemersisht qeveritar. Mbetet akoma shume per t u- ne punen e Organizates se Ushqimit dhe bore gjersa te sigurohet gjithkush se ro- te Bujqesise te Kombevet te Bashkuar, pro- iorma e vazhduareshme e tokavet u-kiyo. graml i se ciles eshte qe te ndihmoje po- Por edhe ne -kote shkalle qe ndodhet, pujt e botes per te prodhuar shume ush- shohlm perfundime te mira. Raportet tre- e gojne se komunlstet nuk po mujne te shtrl- hen ne fsbataresine e Japonis. Keshtu, de- mokraclja praktlke po konkuron me suk- ses per te fituar mendjet e njerezvet ne Japoni, siç do te beje ne çdo vent kur t’i Jepet rastl. Pa tjeter, nje cope toke, nje dhenje ra- stesh per pune e begati, munt te bejno per paqen e botes ate çKa s'munt l'a oejne ushterite e medha. Hse shkaktojno diçka mbrenda ne shpirtin e njeriut. Diçka qe s'munt te vritet as munt (e lidhel. Megjithate, komunlzmi eshte akoina n ecje e siper, dhe gjate udhes se tij ko me mujone popujsn, te cilet munt te genjehen. PrandaJ na mbetet te bejme shume. Shletot e Bashkuar vetem s'munt t'a perbaiiin problemin, porse ne kemi venaln e udiieheqeslt. Dhe kjo, Jo vetem i-'or shkak te pasurise dhe te fuqise, por sepse politika e Jone e mbrendeshme dhe e tashteme perfaqeson parimet qe munt t'u sjellin paqe dhe mirëqenje popujvet to botes. Perveç kesaj, ne mbahemi si mbe- shtetesja me e sigurte e Orgahizates so' Kombevet te Bashkuar dhe e degavet te spectalizuara te saj. Ketu Z. Charles F. Brannan kujton llojet e ndihmes dhe te perkrahjes qe munt t'u Jepen prej Komnevet te hastmuar atyre popujve qe duan t'a çojne perpara buj- Te tjera vende akoma munt t'intereso- hen ne zhvillimin e kooperativavet bujqe- sore, te cilat ne disa ane to botes kane dhene prove se i jane nje ndihme e madhe ndermarrjes se prones private dhe nje arme e vertete kunder komunizmit. Nevojavet te tilla si keto, si edhe per te ndihmuar shtimin e prodhimevet no pergjithesi, me duket mua se Kombet e Bashtuar duhet t'u kushtojne kujdesin me te math, dhe ne, Shtetet e BashKuar, .iu- het t'a theksojme vazhdimisht nje poH- tike te ketille. N'administrimin e Pikes IV te punos dhe ne programin t'one te ndihmes eko- nomike qe lidhet me 'te, duhet te najo- klm te njejten politike, duke e bere te qarte se qellimi i yne eshte te ndihmoj- me popujt e botes qe te ndihmojn r9t- vehten, se ne mendojme per masen e g)e- re te neshtetasvet ne çdo vent ku japun ndihmen, dhe ato qeverira qe kano deshire re zhvillojne e te permiresojne bujqeslne mbi nje baze te mire e siç duhet, do te gjejne lek ne simpathi dhe bashkepunim. Nje pjese e madhe e per- pjekjevet t'ona, natyrisht, do te vihet pei te çuar perpara tekniken praktike te prc- dhimlt dhe tekniken e perhapjes se mo- simit ner ata qe duan te mesojne ate çka kemi mosuar ne. Por te mos gabojme njeri ne kete pune, as te mos genjejmo vetvehten: Njohurite teknike nux na çoj- ne shume lark ne zgjidhjen e problerrJt t'ushqimit dhe ne ndertimin e paqes atie ku ekzlston nje sislem i keq i zoterimit te tokavet. Do te bejmo mire t’a perqen drojme ndihmen teknike l'onen n'ata ven- de ku ka shprese te perfitoje masa e giere e popullit. Por, pergjithesisht, mundesija e perli-' timit eshte e pandareshme me zoterimin e tokes nga ana e bujkut. Zoterimi i to- kes nga ana e bujkut eshte çelesi i llri- se individuale dhe i qeverise se lire. Qo te perhapish kete princip, do te thote te perhapish doktrlnen, e demokraclse se Shtetevet te Bashkuar... Vrotfrtnni i Ëlullit Koinhtitar Keto jane ijalot e Ministrit te Bujqesise te Shtetovet te Bashkuar, i cili tregon pa- rimet dhe politiken e Amerikes no li- dhje me problemin agrar. Por keto jane edhe vijat kryesoro te programit t'one: ana e fshatarevet, dhenja o ndihmes me te madhe bujqeslse dhe perkrahja e koo- perahvavet te bera lirisht nga fshata- ret vete per te mbrojtur me mire interesat e tyro dhe per t'i dheno shtytje perpara Komi degjuar djathtas e majtas se pro- gramin e Ballit Kombetar e kritikojne (ne- per kaienote) disa njerez me mendesi hall- dupi, te cilovot, po t'l u zosh ngojosh ndo- njo reforme qe u a nxjerr popullin dhe çifiigjet nga dora. i ze pornjeheresh fla- ma, shkumbozojne e therresin: « komuniz- mel .. Por tani duhet te therresin qo odho Amerika ujenka bere... komunlstei Natyrisht. keta njorez lirine e Shqiporise e kuptojne liri per njezet veta qe te lozin lirisht ne kurrlz te popullit. dhe per ndo- nje qint spiune o kontrabandlste te tjero. qo kullosnin lirisht rroth tyre. Dho s'kano faj qo ngulin kembe no kete. se kjo Uoj llrlje eshto shume o vjeter. o paten lone treshegiin qe Sulltanet Osmanllinj. Kurse ne e kuptojme ndryshe llrlne: Por ne. llri ka atohoro kur i gjithe populll. pa perjashtime o prlvllegje, merr pjeso no drejtlmln e fatevet te tlj. ne ndortimln o jetes ekonomiko dho shpirterore te llj. dhe. me anen e votes se llre, ve ne krye ato qeverl qo I u pergjegjen nevojavet dhe intoresavet te tij. Kesaj llo) lirlje nuk 1 ndahemi gjor ne funt. Biblioteka Publike "Qemal Baholli" ElbasanBAtLI nOMBI.TAH F t A Jl B H I N*. 10.20 k u r t i r a h i s h e t a t d h e h e T R E G O N S K E NDE R D U M E I CiLI IKU NE GREQI NGA BURGU I TIRANES I M B A S HEDHJES SE BOMBES NE LEGATEN RUSE Si nje nga bijt e Shqiperise qe pati fatin e mire t’u shpetoi tho- njevet te satrapevet te Kuq, kam nderin t’ju njoftoj te rejat me krye- sore t’A tdheut t’one. 1. Sikunder e kini mesuar, ne mbremjen e dates 19 Fruar, aty nga ora 18 e 30’, u-hoth nje bombe prej antikommunistesh ne sallen e pri- tjevet te ambasades sovjetike, qe gjendet ne shtepin e Koço Kotes ne rrugen e Durresit. Bomba u-de- gjua m jaft nga populli dhe, m egji- tne qe eshte mbajtur fshehtesija me e madhe, thuhet se jane plagosur dy sovjetike. Mbas kesaj ngjarje me rendesi, mbi kerkesen sovjetike, ministri i Punevet te Mbrendeshme, satrapi Mehmet Shehu, ne mbre- mjet e dates 20 urdheroi arestimin e 600 vetavet ne kryeqytet, midis te te cilevet pata fatin te jem e edhe une; t,e gjithe neve u-futem ne 48 qeli te burgut te ri te Tiranes si edhe ne seksjonet e ndryshme te sigunm it. Me 28 Fruer, 33 prej nesh, midis te te cilevet edhe tri gra, na hoqen nga qelite dhe na vendosen ne nje dhome ne pjesen tjeter te burgut: n’oren 20 e 30’ vete Mehmet Shehu, i shoqeruar nga Halim Xhelua, shef i sigurimit te Tiranes, dhe dy nen- ministra e disa oficere te tjere, na erdhen ne salle ku ndodheshim nc dhe na mbajti tekstualisht fjalimin qe shenoj me poshte: - Duhet t’a dim se neve kete pushtet nuk na e dha njeri; e kem i fituar me gjak, prandaj edhe nuk lem e te na ■ e rrembejen te tjeret. Te gjitheve u kemi dhene pune per te jetuar. Nje pjese nuk duan te na kuptojen, m i- PERSEKUTIMI I KISHES KAT0LIKE NE SHQIPNI Keto dite radio e Tiranes lajmoi se Kuvendi Populluer aprovoi nii statut i clli e shkeput Kishen Katolike ne Shqipni nga çdo lidhje organizative. ekonomike dhe politike me VaUkanln. Nuk na çudit ky lajm, mbasi e pritshim me kohe. Mbas largimit te DelegaUt Apo- stolik dhe t'izolimit t'Episkopatit Shqiptar; mbas vdekjes s'Imzot Thaçit te tortu- ruem; mbas martyrizimit t'Imzot Prenu- shit, t'Imzot Gjinit e t'Imzot Volajt. dhe mbas vrasjeve e burgimeve te sa mesh- tarve. shka i kishte mbete tjeter per te bamo. veç edhe kesaje, Enver Hoxhes? Nuk çuditemi, pra, se si edhe ne Shqip- ni erdh radhc diste te cilevet jeni edhe ju; po n e- çdo trokullitje e ^ g e l ne porte e ve dote bejem me grusht te na ben te kujtoje se ka ardhur sigu - marrhi vesh. Ju mos kujtoni se jm i rrnu t’a arrestoje; leper rruget nuk une mendoj se keto pake dit qe snifen dy vete M ta k o h en ose te shkem bejne dy fjafe bashke, s 1 hen. Shkurt, q y te u t te T’ i rene nje hije fcdekjeje. d y- uet t’uaja rendoj'— iceni qene ne burg, do t’ju kene re efeKt. Megjithe kete dijem se ne , 3 { rast se do te kapem edhe nje here ■kur kete radhe, te kini be- A ty nga_15 Marsi te ketij viti. u- nese do t’ju llogaritet peseqind; mblodh P lehium il . mdai’ mendoni. Duhet t’a dini se shkarkoi Tuk Jateiven nga fu n k - sot eshte koha e Stalm it dhe jo e sjoni i sekretarit te pergjitheshem T ru m an it Parmbreme ekzekutuam per kuadrot dhe antar i buros, tue nie seri prej jush; sonte do te ekze- e len e vetem si anlai te Kormtetit ki.toime dhe nje seri tjeter Qendror; kurse atel vend l a besoi Pas n g ia r je sn e iegaten sovjetike, Spiro Panos. Njekqhesisht shkarkoi m eeiitheqe nuk dihet numuri ek - Manol Konom m dga M im ster l zakt thuhej me insistim se jane D rejtesis dhe antar I Komitetit Q en- vrar’e 40-8U vete, midis te te ciie- dror n ’antar te thjejhte; kete fat p e- vet Ka edhe njerez nga te partis soi edhe Theodor iie b a , i cili u- komuniste. shkarkua nga detyra qe kishte ne Mbas eKzekutimit te 80 persona- K o.nitetin Qendror si drejtor t kua- vet autoritetet e siguri.nit m en je- drovet duke u-lene si antar l th je- here internuan fanm jet e te vrare- shte. A rsyetm u l ketij veprim i lshte vet ne Fier dhe ne Koskovec, dhe se Tuk Jakova ishte treguar ne nuk u lane te merrnrn veçse nga Shkoder gjoja i bute me k ien n k a- m e dvshek dhe nje tenxhere, kurse tolik, ka perkrahur njerezit e txj o esen tjeter te plaçkavet dhe m obi- dhe nuk i ka goditur kundershtaret net u a sekuestruan. Sjeiija e o fi- si duhet; kurse Manol Kunomi k ish - cereve dhe agjenteve te sigurim it te dhene doreheqjf. kater here si ne kete rast ka qene krejt e pa m e- m inister dhese s iik y ashtu dhe shireshme- ata l rrem byen iem ijet Theodor Heba jandfreguar fn k a ca - e diepxt grat me barre, plakat dhe ker dhe njerez qe nuk marrm per- pleqt dhe i perplasen neper kam - gjegjesi mbi vete Pra s.kurse shi- ionat e tyre, pikerisht si rrem ben fet, ne burone poMke dhe ne Ko- snqipja zogjt Kur i vjen uri. Tri- m itetin Qendror per dite ka m o- shtimi i tyre kishte m b ern t kulm in, sm arreveshje. jo vetem per gjem en qe u kishte , 1 ngjar, por edhe per vuajtjet qe ata do te hiqnin. Keta fam iije kane N e m uajet e fundit, njerzit e par- mbetur si m os m e keq ne M yzeqe, tis, nga me i vogli gjer tek E n ven , me teper per m ungesen e bukes se ndodhen ne nje deshperim e turbul- sa per rroba fjetje dhe vesh -m b a- lim te madh; n u k ftn e besim as ne thje. vehten e tyre; perikele si.kak edhe Pas ketij terrori qe u -zh villu a ne neper zyrat m e t » o g i a jane vene Tirane, gjithe fuqit e armatosura sa rojfc t’armatosura®ibassi « dora e dhe ushtrija, filloi te beje roja e armikut, thone, eshte kudo ». patrulla edhe neper rruget m e te N e çd6*zyre te part.se ose te shte- vogla te kryeqytetit. Nen keto kon- t.it, ntpunesit, kuf largohen, qofte dita, populli i k ryeqytetit kalon nje edhc pese metro %l.tv deres, jane jete agonije e pas-sigurije dhe shu- te detyruar t’i kyçintne syrtaret ak- me vete kalojne netet pa gjume, se tet dhe t’i vulosin3|p. dyll, te kuq; po keshtu edhe dyeret. M inistrija e P unevet te Mbrendeshme, me anen e olicerevet te sigurim it, here pas here e pa pandehur, ben kontrol- lim e prej K ryem inistris e deri tek zyrat me te vogla. Me keto m e- nyra kuptohet m os-besim i dhe m e- nvra se si eshte bere zot i vendit Mehmet Shehu. N e kohet e fundit kreret e partis vazhdojne te kene nje çqetesim te madh; k y çqetesim kuptohet nga m bledhjet e shpeshta dhe te gjata qe bejne, jo vetem ne kryeqytet, por edhe nder krahina. K erkojne nga antaret qe te kene nje vigjilence, se » armiku nuk flen ». Eshte per t ’u çuditur me çqetesim in e tyre qe tregojne edhe per gjerat me te vogla. Ky m os- besim ka arritur n’ate grade, sa ofi- ceravet t ’ushtris, qe ja n e natyrisht antar partija, ne Korçe u kane marre revolveret. N je tjeter m ase qe ka marre qe- verrija ne kohet e fundit ne krye- qytet eshte edhe kjo: Ne kohet e fundit K om iteti Ekzekutif, qe ush- tron funksjonin e prefektures, de- tyroi 300 fam ilje nacionaliste te largohen nga TiraAa dhe me 10 Mars te lirojne shtepite e tyre. K e- ta kism in nga 30 vjet qe banojshin ne kryeqytet m e profesjone te ndryshm e dhe nuk i u muar pa- rasysh asnje pretendim ; keshtu te gjithe keta u-detyruan te shkojne neper katunde ose krahina te tjera. Shum e djem lane shkollat per g jy- sme. K y veprim u -b e jo vetem per t’u siguruar banesa n jerezvet te pu- shtetit, por edhe se m idis ketyre k i- shte ndonje person ,qe merrej me ndonje zanat, si zarzavate-shites, riparues kepucesh te grisura etj., per te cilet u-m uar kjo mase pasi nuk pranojshin te futeshin neper kooperativa. Nga ana tjeter, politi- kisht u intereson njei-zvet te push- tetit qe k ryeqyteti te m betet sa te jete e mundur me i paster nga kun- dersh taret. Spifunet QLtpttt Shk&LLa Spiunet dhe intrigantet me te rre- nga m bledhjet e .-hpeshta, u-çuam dnjetra studente te tjere u-k alp - ziksnem jane nga aia qe bejne p je- te gjithe me kem t. dhe protestuam ne per snum e muaj m e radhe neper se ne partin komumsce snqiptare. per sjelljet e tyre te posntra duke qelil plot lageshti t’organevet te si- Spiuni si fancazma dhe iugati i Kerkuar rrezimin tyre nga k rye- gurim it dhe disa te tjere st Petraq porsi ne Cekoslovaki. Hun- pralla v e l te moçme, pergjon dhe sije e klases. Por iigjet e statutet Katu'ndi, Koço Tereziu, Katerma qari, Rrumani e Kine. me rrejte me za- çfaqet kudo: prapa kasohes se buj- e atij regjim i jane vetem per te Gerxhe etj. u-perjashtuan nga nin e radios se Tiranes se .. u-themelue Kut[ f c jfj m endon vuatjet dhe m i- mashtruar njerez.n, se deshma e shkolla te spiunuar nga bastardet Kisha Katolike Shqiptare». As nuk çu- zer]’en e konomike, ku eshte zhy- kiases per te rrezuarjspiunet u -c i- e shoqeris. ditemi se si ne krye te kesaje .. kishe .. te tu r- prapa m urit te shtepis se qy- lesua si kom pllot kundra autoritetit Kejo qe ngjiste ne shkolien t one, jete auto-deklorue ndonjt priit i pae- t c ta r it qe dergjet prane radjos per te pushtetit dhe si irjedhim dtsa nga ngjxsle edhe neper shkollat e tjera men ose edhe vete Imzot Bemardin Shlla- te marre vesh fshehtas ndonje lajm shoket t’one u-a.Kuzuan si armiq te Snqiperis. D he m e te vertete nje ku. ipeshkev i Pultit. shpresedhenes mbi çiirim in e Shqi- borgjeze. Dy nga ketSviktima lshm djalosh 16 vjeç nga Shkodra, se ba- E kush bindet per shka thane ne gjy- peris; aj pergjon neper m bledhjet Fuat B ylykbashi e Muhamet Bar- shku me dxsa studente te tjere te kl. gje priitnit heroj ne Shkoder e per shka e popuiiiti ne qendrat e puntorevet, dhoshi, dy fshatarc t’urte e te zell- 1 H idraulike te politeknikum it te tha Imzot Stepinac-i e Kardinai Minds- ne bisedim et e tnjeshta te fshata- shem, duart e te Cilevet ishin ende Tiranes u-arrestua pa kurrfare faji zenty kundra vedit. Vatikanit dhe Kishes? revet; shkurt, spiuni gjendet ne çdo te pasheruara nga kazma e puna e dhe sot dergjet neper b u rjjet e errta Dhe tash se mbrami shka la pa thane vend prapa krahevet - - > »- - ^nqlperpara' pat pranue nji akord nder- •^ e p r im te r ija ’ e ^ k e t y r e keqbere- flca gjimnazin e Korçes. Fuati i IV Hidraulike, qe dilte çdo v it me rnjet te Kishes dhe Shtetit? Por t'ashma e j 5 shoaeris ka aene shume e ë j ° r.e nSa s h Pifje t dhe intngat qe i fle ie lavdertm i per aftesi ne m e- din e tane bota e qytetnueme se shka noshtipr d h e ^ d e m e sh m e . Keta n je- benin spiunet e parffl u^shterngua sime,^ u-pexqashtua nga te gjitha jane dhe si pregatiten dej nuk asht ndonji zor me i fole Ipeshkvin plak te PulUt te tjere, e te nenshkruejne apele per pc qe dhe te deklarohen per nji .. kishe pamvarun nga Rroma ... mbas kaqe e I qe vuejtjesh ne trupin e tyne te torture Ne s'kemi dyshim se keto deklarata jane te xjerruna me cme torturash barba- re o jane genjeshtra te pathemel qi i vehen ne goje Klerit katolik te panjoll e Sot, neper shkolla, bisedohet Gjate m uajit Mars dhe deri ne diten qe u-largova une, vazhdonte propaganda per neneshkrim in e a- pelit te Vai'shovise. N jerzit e parti- se, agjentet e sigurim it, therrisnin njerzit per te shkuar neper m ble- dhje; aty axhitatoret e caktuar nga partija shanin me fjalet m e te ndyera fuqit perendim ore e m burr- nin B ashkim in sovjetik dhe i be- nin presjon popullit per neneshkri- min. Me keto menyra nuk kishte asnje m undesi qe te kerkonte shpjegim e populli. Ne disa raste kam pare me syt e mij qe agjentet zinin vend ne te kater anet e sal- les se m bledhjes dhe survejonin qendrim in e njerzevet. Kjo ishte lirija dhe neneshkrim i me vullnet i apelit te paqes, te ci- lin nuk ka m betur njeri pa e ne- neshkruar, se perndryshe i hiqej triska e bukes, pushohej nga puna ose burgosej. Dij nje rast qe nje person, per çeshtje te nenshkrim it te apelit te Stockholm it ne vitin e kaluar, ndenji 8 muaj i internuar ne Porto Palerm o. Prandaj tue mar- re parasysh kete terror, askush nuk mund te guzoje te veproje ndryske. Poshtersija e kom unistevet ka harritur deri n’ate pike, sa shume ofieera te policise dhe te sigurim it, me pretekste politike, arrestojne vajza nacionaliste, i çnderojne dhe mbas d y-tre ditesh i lirojne. Dij se kapiten i I Mane Sevrani, i martuar me çupen e dajiut te P e- trit Dumes, antar i kom itetit qen- dror te partis, dhe Ferit Pilkati, mareshal i policise, jane nga keta krim inela. Me 2-4-1951 ne katundin Kodras te K olonjes agjentet e sigurim it ar- restuan Selim Kodrasin, nje plak 70 vjeçar, te cilin, mbassi e li- dhen, e vrane ne sy te fam iljes. Te neserm en vajten perseri ne shte- pin e te vrarit dhe e pyeten fam i- ljen ne se kishte ndonje ankim. Pergjegjja qe kjo: .. J u e v r a t e - K eshtu i shkreti Selim , i cili ka nje tufe fem ij pa asnje perkrahje, mbaroi pa pasur asnje faj. Bdhe h;i n i i n i i i r , si d i/ tv m l- parPshntit, po hotohet riip ndih- n iln hujare tp ushtargeet fc llallit liombetar qe ndodhen ri i- hantpet e L'rropcK . lenu uiupa ^ ia u ev ci .e çdo personi. veshtire qe bemn per te perballur te sigurim it. Gjithashtu Triumf N e- A . chknl- jetesen dhe per te vijiiar me sakri- pi-avishta, n xenesi me i shquar i kl. « » » “ * » - . IV H .?raulik», „........................ ; sve te sho q eris k a qene shum e e Z rrlime. Pran- ^ d j e n ^ n f m ^ z o r ^ ^ ^ e j n e te hum base te g jith a lë rp je k je t e tij sb k o lla t e S h q ip eris p e r sh k a k se ne m e k u id e s d h i a n X o T n e ç d ^ f ale SJate v itit d he te leTe shkollen ne r rje th nga n je a m b je n t qe n u k e- en sh n rfh ie L ^ h e n e n e a a ta qe Pr a k u n e p r o v im e v J P o k e sh tu e- sh te a fe r partis. T “Ine cUesuar s! ^ X m u n i s S f rSe « « / e h i a n,e | . vellan e tij, Me k e t e r a s t u te qeliim qe te pregatisin terrenin per te merzitui nga sjeUjet e kety ie 2 perjashtim in nga shkolla, per te- n-iere*vet am bicjoz# u-shternguan viua te i rheqjen e triskes se bukes ose ven- ’ dosjen e tvre neper qelit e seksjo- j nevet te sigurim it. njerezvet ambicjozA te shperngulen jasl re prej Korçe ne i mal Stafa » ne TirL shoke kane pesueul nga keta spiune te sh. /ien el Shenedje besnik, veç pse aji nuk mundet kurrsesi te frike te madhe e me nje m osbe- protestoje. Por jemi na qi me te tane sim, se Spiunat, te Cllet jane nga boten e Bre protestojne me za te nalte nxenes.t me te dobet e te pakarak- per kete dbune qi i bahet Klerit Katolik ter, jane stervitur e kane marre dhe ndergjegjjes se mbare popullit Shqiji- udhezime per te ushtruar sa me m i- tar ne gjane ma te shenjte qi asht lirija e re proffcsjonin e tyre. Ne kl. II te Besimit gjimnazit tP Korçes kem i pasur tre Njiherit, na Katolike te kesaje fletoreje. SPiu n a te r r e z i ^ h e m : Niko D ole- flamurtore e lirise dhe e te drejtavet te m, Panajot Kono dhe Pandl Q ele- dlferent prej Fas| njeriut. qajme. se bashku me vllaznit Mys- shi me qafe te shtrember, te Cllet, slin gve te tyne i Orthodhoks Shqiptar te perseku- jashte vullnetit t one, na lshin im - bota e lire e din lueui. per vuejtjet e klerit dhe popullit ponuar nga partija si udheheqes e se e krejt pa vier katolik. qi c'prej robnise shekullore Oto- ish ln ngarkuar me pergjegjestra si kuislinget Stalinist mane mbajti nalt gjithmone prestigjin e kryetar, sekretar dhe arketar kla- xhen po duen Besimit dhe te Kombit. Dhe urojme. te si- se duke na rjepur e detyruar te pa- botes gurte se asht urimi i dalun nga zemra e guajme nga 6 -7 kotizasjone ne Gjaja e trete çdo Shqiptari. qi. ne lidhje perhere me muaj. ber paraqitet dishl Seiine e Shenjte. te dali fitues ne paqe Si elem enta te besuar te partis Britanik se invazji e fenat e tjera n'Atdhe. kunder rrebeshit dhe nga veprat e poshtra qe benin, vitin 1939 " ’ - ne dukje se, m e gjithe qe veprim i i spiune- vet neper shkolla eshte shum e i vullnetit te math, rinija shkollore qendron kur- nazin « Q e- dohere e bashkuar, e paperkulur .. Por shume dhe gati per sakrifica m e te medha. ■dhe me keq N je student i arratisur ndergjegje; p. nga Shqiperija Gaqo Xega e LUA.N MUÇI U£T fADjO LONTTA ret e prej kui- lin e njij fuqije te huej. shduke; dh,e Sir Andrew Ryan thote: « Sulm i . _____ . ^ se isht m ashtrue- fashist kunder Shqipnis tregoi shum Per vuejtjet e klerit dhe populllt ponuar nga partija si udheheqes e se e krejt vl jhe fytyrra qe aspekte te turpshm e ». Por na e ..................................................... miaririiar me nerpxeatestra. st . ; ,en Enver Ho- dijm e se edhe fati i atyne qe lu e j- ne i paraqite ten rrolet m e rendsi ne ket sulm qe fat i zi, tue i dam kose si trath- ; ket li- tare e faqezez; kurse populli qe a e diplom atit nuk kishte randsi per ta duel me i Shqipnis ne faqe te bardhe ne luften kunder te te m ashtri- kuislingvet fashiste. Kjo do te ngja- komunist dhe t'a kumtoje prap e edhe ma, brenda nje kohe te shkurter, ata m evet e te violeii f fashiste! dhe Je odhe kunder kuislingvet kom u- nder Kuvende e Seminare. shkolla e in- fituan urrejtjen e te gjithe shoke- se kuislinget Shq «■ 1 sher~ niste. Shqiptaret e thjeshte e te pa- stitute bamirsije, zanin e shenjte te Fese vet te klases. Per kete shkak, du- byem Perandoris I make te Mus- bashtardhuem, si e kemi thane edhe dhe lirine e bukur te Kombit. ke marre parasysh te drejtat dem o- solinit-si ata qe "‘’hm-i-.eino snt mn nm-nono ----- -•— - Vllazen Shqiptare katolike. « non prae- kratike qe na i garantonte statuti i Perandoris Ruse ti vaiebu nt,,i te rijvet dhe qe na ishin bere kon- shteten, jo ne vu. DOM ZEF SHESTANI ference kush e di sa here, ne nje popullit por ne d qe i sher- niste. Shqiptaret e thjeshte e te pa- . ake te Mus- bashtardhuem, si e kemi thane edl sherbejne sot ma perpara, form ojne shum icen _ alinit- u m be- popullit; keta i ruejn traditat e .etin e lire te mira; e ne keta duhet m beshtete :un e pushte- shpresa e fuqija e jone. AT CAEFAN PU N T U E R I P A L 0 D H U N Nji nga Arbreshet e zellshem dhe pun- tore, i cili paraqet traditat ma te nalta te kolonivet Shqiptare te Sicilise dhe te Kalabrise, asht pa fare dyshimi Gaetano Petrotta. Ky iludioz fisnik po vazhdon i palodhun ne studimet e veta per gjuhe e letersi Shqiptare. Zani i tij asht me te vertete nji jehone kurajimi dhe shprese, sidomos ne kete kohe kur popuIB Shqlptar po vuen nden tiranine e kuqe dhe kur letersija dhe n-.uzat Shqiptare kane rane ne nji gjum vorri, tue prite qe rishtazi le ngrihen dhe te kendojne neper malet dhe fushat arbnore. Persa u perket publikimevet te Gae- tano Petrotes, ketu e kemi fjalen vetem per dy studime te tij, do me thane « La Questione Etnico-Linguistica Greco-Alba- nese «. edhe « Svolgimento storico della cullura e della lelteratura albanese ». (Pa- lermo, 1950). Ne librin e pare, nji vellim i vogel prej 60 iaqesh. auktori flet me kompetence per gjuhen e letersine Shqiptare, per rroj- tjen e saje n'Eplr, dhe. se fundl. per ra- portet politike-kulturore ne mes te Shqip- nise dhe te Greqise. Ky asht nji studim. i clli, qe nga faqeja e pare deri ne fund, nuk lexohet. por grabitet nga syte e lexue- sit. Shkurt, por kjarte, ketu Petrotta ka preke. me dore ne zemer, shka asht ma te gjallo dhe ma fisnik te popuUit Shqiptar. Sa per librin e dyte .botim i njoitun nga te gjithe studiozet e çashtjes letrare Shqiptare, per kete here nuk po shtyhe- mi gjate. Mjafton te themi se ky vellim, i perbame prej aier 250 iaqesh, asht tek- sti ma i plotesuem dhe ma me kompeten- ce ql kemi pase der i me sot per ietersine E pergezojme me gjithe zemer te Pern- dershemin At Gaetano Petroten, dhe. si vllazen, I urojme jete te gjate dhe stu- dime te tjere, qi te na naltesojne e te na bajne me u-njofte perhere e ma teper per- para botes. Biblioteka Publike "Qemal Baholli" Elbasanf>' L A ,M V H I ».» ta-soBALLI IiO)l>ll:i,\ll RIVISTA E SHTYPIT LRjmG riGP SHQIPniJR G ROBnUGITIG Flelorja e Perditeshme « TO VIMA .. e .juemit te saie no New York, E. Txamou- Athinos, mo daten 20 Qershuer 1951, ne ranis, me titullin: LEVIZJA E TE MEHGUM- faqen 4, boton korrespondencen e te der- VET SHQIPTARE N’AMERIKE. SHKRUEN " T0 VIMA „ E ATHINES ■ N ew York, 19 Qershuer. - Nga korrespondenti i yne. ... Nga ana greke, perforcimi i le- vizjes se refugjatevet shqiptare kon- siderohet nga nji ane si nji shpen- zim i kote i sherbim evet kom peten- te am erikane dhe nga ana tjeter me qene se nuk ka per qellim qe te kensqi te drejtat e pa kontestueshe- me greke mbi Epirin e Veriut. Per- kundrazi ekziston droja se ripertri- mja e bashkim it te shefavet shqip- tare do t’i baje keta ma te patun- dun per çeshtjen e Epirit te Veriut dhe te te drejtavet shpirtnore te greqizmit te Shqipnis. Asht per t’u shenue se Levizja çlirim tare e Shqiptarevet ne Shtetet e Bashkue- me perbahet nga nji kom itet prej krenesh te vjeter dhe te ashtu-que- jtun Krene, ne te cilin perfaqe- sohen ish organizata luftarake Shqiptare te ndryshm e dhe partina, te gjitha krejtesisht antikomuni-^ ste... ... Shtohet se K om iteti u them elue perpara tue pase per Kryetar, ish- ministrin z. Frasherin, kryetar te Partis B alli Kombetar i cili gjate okupacjonit italjan shenoi nji akti- vitet te madh rezistence ne Shqip- ni. Mbas vdekjes se Frasherit e za- vendesoi Hasan Dosti. Kom iteti permbledh gjithashtu edhe perfaq- sues te Zogut. Ky kom itet ka per qellim kryesuer te vetin per me shpalle çlirimin e Shqipnis pa u- permende qysh tash forma e regji- imt, e cila, siç asht vendose, do te zgjidhet prej popullit shqiptar, me plebishit, mbas çlirim it te vendit. Kontaktet e krenevet shqiptare te ketueshem me perfaqesuesit greke jane shume te rralle dhe kufizohen ma teper ne m arredhanje shoqnore. Bile, diplom atet gi'eke te ketueshem nuk shohin ndonji m enyre bashke- punim i te sinqerte me keta shqipta- tare per shum e aresyena. Ajo ma kryesorja asht se Shjip- taret kane nji mosbesim shume te theksuem perkundrejt Greqis sikurse edhe kundrejt g j it h e . te huejvet. Dhe mbi ceshtjet qfi e interesojne shume vitalisht Greqin, keta Shqiptare te Kom itetit jane te patundun. Hedhin kategorikisht te drejtat greke mbi Epii'in e Veriut dhe per ma teper refuzojne qe te bisedcjne edhe per te drejtat shpirt- noi-e m m oritare te greqizmtt te Epi- rit te Veriut tue kundersntue edhe qenjen e snkoiiavet greke. Nga ana tjeter, çdo zgjidnje e çeshtjes snqiptare, siç nen - vizonet nga koinpetentat greke te ketusnem, nuk mund te pranonet pa zgjictnjen e cesntjes se E p in t te \ e - rxut. tireqija, ka ne favorm e saje nji vendxm te marrun nga K om i- Stjoni per punet e jasntme, te Sena- tit AmeriKan me ane te cilit çfa- qet urimi per kthimin e Epirit te Veriut Greqis. Dhe ky vendim e lidh qevertn amerikane moraiisht por natyrisht jo politikisht, qe te perkrahe ket te di'ejte greke. K thi- mi i Epirit te Veriut asnt pei'krahe edhe prej qeveri'is Britanike, bile, ish ministri i Jashtem qe nderroi jete, B evin-i, kishte mai're nisjati- ven per ket gja, gjate keshillit te te kater M inistravet te Jasfatem te Fuqivet te Medha, me 194)3, kur u bane planet e Traktatevet te Paqes me ltalin, Hungarin dhe Rumanin »■. Fjalet e gaxetes greke jane njl doku- mentim i miie i aktivitetit te Komitelit K. SH. L. Ky komitet qi shikohet me nji mo- sbesim nga ana e Athines, sepse nuk pra- non qi robnis se Cameris t‘i shtohet Kor- ça dhe Gjinokastra, ka besimin e gjith shqipturevet te mire, te cilet kudo qol- shin dho sidoqoishin nuk dijne t'i ndajne fjalet liri dhe pamvaresi, nga fjala lanesi toksore. Nji tansi qi rroke gjith shqiptaret e gjuhes, te gjakut e te Historis. Friga ql ka korrispondenti grek nga bashkimi i shqiptarevet asht friga qi kane njerxit e hesapevet le dobta nga fuqija e nji fami.jes se bashkueme e t’organi- xueme si duhet qi mban syto çele e ar- Sikur greket te ishin te urte ne poli- tike dho t epshin shembullin e disintere- simit pei te keq o ma bukur te intere- simit per te mire ndaj Shqipnise do t'i sherbejshin shum ma teper vondit te tyne o do ie sharmatoseshin pa li-.de rrexiqo to reja per Greqine. Sa per perkrahjen qi pretendon gaxe- la se ka pase pikopamja greke nga per- sonaliltete amerikane dhe britanike, shtojmo se nuk asht aspak e vertete. Perkundraxi, kaqo konferenca nderkom- betare' e kane pranue dhe vendosun ql krahinat e Korrçes dhe te Gjinokastres jane Shqiptare. Fundi, si Amerika ashlu edhe Britanija e Madho e kane kuptue fare mire se nuk mund to filloje shkundja nga xgjedha komuniste pa lindun aji be- sim qi forcon luitat per llri. Tirane, 7 Korrlk, 1951- Ne nje vendim qe mori keto kohet « fundit Keshilli i Mimstravet te R. P. te Shqtperise me ra- stin e korrjevet, nder te tjera u ben thlr- rje ekonomivet bujqesore qe te shlyejne detyrimet me lemin e y a r e . Ky vendim i qeveriso u-prit me geztm te madh nga gjlthe fshatarslja Shqlpta'e. Siium te gezuar kane mbetui bujqerit, sepse ketyre do t'u prlshesh puna shum, po le mund te shlyenln detyrlmet karshi shtetit me rehatllek. Edhe vitin e kaluar Partlja dha urdher qe-fehataret te shlyejne detyriinet me lemin e pare dhe pastaj s'u mbeti bereqet per t'u-ushqyer veçse per nte muaj. Urlneje ktyre fshatarevet te mjere Partla i a ngarKonte thatesires se jashtzakonshme, dhe vetem pas tete muajsh u ardhen nejpdihme, per te mos i lene te vdesin, me nje sasi misri ne forme huaje. Me rastin e ketyre korrjeve, fshataret duhet te .paquajne dhe bor- xhin e vjeter. Ne i a arriishin qellimit, do to jene te lumtur se keshtu do t’i shpetojne burgut. Agane dhe bene e ze- vendsoi shfrytzonjesl me 1 terbuar: pu- shteti pcpullor, shtett komunist. Tirane, 10 Korrik, 1951. - Sot populli Shqiptar kremton me krenari pervjeto- rin e VIII te themelimit te Ushtrlse Po- pulloie te R. P. te j Shqiperise. Per popullin Shqiptar dita 10 Korrik 1943 eshte nje dite zije kombetare, sep- se vendimet e marra atehere, simbas ur- dheravet te dy komrsaievet jugosllave Dhushan dhe Miladln, u bene shkak nje muaj me vone per prishjen e marre- veshtjes se Mukajt, o cila krijol komi- tetin ii Per Shpetimin c Shqiperise ». Ne kete dite u-muar ne Labinot vendimi per nisjen e luftes vella-v: asese, te luftes se pameshireshme kunder Ballit Kombetar. .. - K. Q. i Ri- r.ise se Punes se Shqipt>i ise i dergoi ke- '■ te telegram organizatesse Rinise Hol- i landeze: « Ju falenderc : me per ftesen dhe ne pamundesi ni marre pjese ne kcngresin e Rinlse Hc lcindeze, ju uroj- me suksese ne mbrcil, ■n e paqes dhe no luften per indipëndi ncen tuaj kom- 1 betare Edhe kete s e kishtm degjuarl IQe rlnija e Hollandes qenka duke luftuar per Indipendence kombetarel Rinija Shqlp- tare dhe populli Shqiplar, jo al i tele- grafii qe perfaqesohet nga hamajt e porlise komuniste, i uron Rinlse Hollan- deze perhere dite me le bukura dhe de- shercn nga zembra qe mos te blen kurre ne gethetrat e Ruslse e ne dore gjaka- taresh si Ramiz Allja. Per sa i perket pamundeslse me marre pjese ne kon- çres ,kjo eshte e natyrshme. C'mund te thone keta ne nje kongres demokrallk siç mund te jete al i Rinise se Hollan- dos? Duvale per Stalinin kelu priten me fishkeillme. Tirane, 17 Korrik, 1951. - Ministrija e ioshtme e R. P. te Shqiperise i ka dor- çuai qeverise jugosllave nje note pro- 8 Korrik 1951, ndermjet piramidavet N. '6ste por kete akt krlminalitetl: « Me 1 dhe 2, ne sektorin Fusha e Korabit, nje grup prej 20 dtversantesh jugoslla- vo, mbasi hyne per dy kilometra ne tho’iesi te tokes Shqiptare, grabiten tre ushtare Shqlptare te rojes se kufirit, te quajtur: Beqir Shema, Kadri Depaxhlu dhe Mehmet Blci. Nga propaganda komuniste kemi de- gjuar shpesh here te thuhet se kufirl I R. P. te Shqiperise eshte nje kocke e forte qe i thyen dhembet cilitdo qe ker- kon t'a kafshoje. Ne te vertete dyshuam mjaft per sinqerltelin e komunistevet te Tiranes sepse dy kilometra nuk jane te paka; po te ishte e vertete nuk do t'a kishln thene. Dhe r.uk u-gabuam, pse aisa dite me vone, mesuam nga Zeri i Amerikes te radios se New Yorkut, se keta tro ushtare paskan deklaruar para gazetarevet' te huaj se nuk kane qene j.-abiiur por paskan- dizertuar me vete- dashje, sepse ne Shqiperine e nderruar ne nje kasaphane jeta eshte e pamun- anr; ata treguan se qe te tre kishin pje- statei e familjevet te tyre te internuar ne fusha perqendrimi. Tirane, 17 Korrik, 1251. - Ministrija e Punvet te Jashtme te R. P. te Shqiperlse i ka dorezuar Legates Italjane ne Ti- rane nje note verbale me ane te se ciles proleston se aeroplane italjane to S H K R U E N “ AVANTI ! RO ME S » Ka dale nder keto dit numri M aj-Qershuer i organit Zyrtar i partis shqiptare « Balli Kombetar » qe, si asht e dijtun, e ka qendren ne Rome, riviste me nji titu ll elektri- zues: 'I Flamuri ». B alli Kombetar asht nji nder grupet ma me randesi te ketij em i- gracioni te turrbullt dhe te shqet- suem; tue e dijt se asht i perkrahun nga te fuqishm it e botes prendim o- re proklam ohet republikan dhe de- mokrat gja qe kejo, ketij grupi, i sjell nji m ir-dashje te veçante nga « State Departm ent » qe e perkrahe m oralisht e, si duket, edhe financia- risht. « F la m u r i» asht nji riviste e bukur dhe e paraqitun mire tek n i- kisht, ne tri gjuhe, (Shqip-Inglisht dhe Frengjisht) qe shtypet ne nji cipografi ne « Via del Gambero », por m jerisht nuk asht ne shitje n e- per libraritë me gjithse asht nji nder ma t’in teresantshm it botime politi- ke t’em igrim it shqiptare, e jo v e- tem ne Rome. E perkoheshm ja m undohet me u duke dhe me qene objektive e, ne mes te bashkepuntorve te saje d al- lohen disa publicista te njoftun shqiptare qe banojn ne Itali, Austri, Greqi, etj... Numri i fundit i « F la m u rit» fil- lon me nji leter plot kuptim , ne gjuhe frengishte, e drejtuem e rivi- stes « E s te r i» te Romes qe konside- rohet za-dhanese e qarqeve te P a- lazzo C higi-t, e cila me daten 8 Prille, kishte publikue nji artikull te gjate me titull « Italia e Albania » qe sikurse dihet, bani atehere shum buje, pse thuhesh ,qe ishte i frym - zuem. Me arsye ose gabimisht kje g jy - kue si apologji e politikes se zgjani- mit te fashizmit, e riabilituem e-post m ortem -nga Palazzo Chigi dhe si nji ekzaltim i vepravet te regjim it ne token shqyptare qe (simbas re- vistes) e kishin ndryshue at zheh- nem te vogel ne nji parajs me skela, udha, ura e tj..., te gjitha keto si pasoje dhe m erite e bashkim it me Itali. Organi roman i ma te madbes parti shqiptare ne mergim nuk asht i m ejtim it me sa çfaqe rivista « E - steri ». Flamuri ankohet me rivisten ne fjale se kejo don me ndrrue le - trat ne tavoline tue zavendsue fja - ien . okupacion » me fjalen ma te bute dhe diplom atike « bashkim ». Rivista e diplom atve te Palazzo C higi-t shtyhet edhe ma tutje, tue dashte me barasue okupim in fjesh - te te Shqipnis, i bamun me force dhe me fuqina ushtarake me ate «mareveshtjen» ne mes te shteteve pjesmares n ’OECE ose ne paktin atlantik qe asht ne fuqi. Kritiku shqiptar ven ne dukje se, per me shterngue Shqipnine qe t’i shtrohesh asaje ■ m are-veshtje », t’atehershm es qeveris fashiste ju de- sht me perdore nji shkarkim ushta- rak m adheshtuer per me perballue ne breg-detin resistencen shqiptare. Por ky tregohet i Te njajtit m ej- tim me rivisten « Esteri » per nji nevoje bashkepunim i ne m es t’Ita- lis s’sodshm e dhe te Shqipnise s’li- rueme, por gjithm one tue u respek- tue sovraniteti reciprok. Qindrimi dhe m aredhanjet e B ri- tanise s ’Madhe me Fiandren i duken nji shem bull ideal, mbasi edhe k e- to te dyja gjinden karshi njane tje- tres ne dy anet e nji kanali. Por grupi i Ballit Kombetar nuk asht i vetm e qe çfaqe dishira te m i- ta per nji m iqesi me Italine me gjith reservat e treguem e ma pare. Qendron ne Rome edhe nji organi- zate tjeter me nji te kaluem e krej- tesi^ht fashiste dhe kolaboracioni-’’ ste «Bloku Kombetarë Indipendent” per te cillin, r e së r v . te tilla, me sa duen te thoae kunc ershtaret, nuk ekzistojne. Ne mes te k c ty n : dy grupeve vazhdon tash sa kohej nji lufte fja - lesh me sharjc e denij.rime perso- nale qe nxjerrm ne shi sh te pa la- rat e ketyne politikanve t ’ardhun nga tjatri bregdet i Adriatikut. Keta çlirimtare t’ardheshem rrine tue padite shoq'-shoqin si te shitun te Amerika, Itaiia, Greqija e Tito. D yshojm e pra qe leximi i «Flamu- rit » dhe i « Albanie Libre » organ i ketij grupi tjete: italofil pa kondita dhe i lidhun ngu ntesiht me P aiaz- zo Chigi, te mundet me pertri nder Shqiptare dishir . per me kene te liruem nga kets perfaqesuesa te Shqpinis s’vogel kafeneve te Via Vittorio Veneto. Gazeta « Avanti » don to perdorl Lo- tren l'one drejtuo rivistos « Esteri », por te akuzue qevorine ita iane per qellime te dobta kundrejt Shqipnise. E theksojme so pergjegjja e jone i drojtohej arlikullit te njl) riviste dhe bashko me 'te gjlthe aty- nove qi barin gjithnji nostalgjit impo- rialiste te lashlxmit. Qeverlja ltallane, me- gjithse intorosohet por çeshtjet Shqiptare, o ka deklarue, me gojon e Do Gasporit dhe te Sforza-s, se desheron nji Shqipni to lire dhe independento. Por kontradiksloni i gazetes del ne shesh nga fundi. No njenen ane, flitet mire per Ballin Kombetar, i ciR, megjithso gjindet nga ana e perendimorvet, qenka perbame nga njerez t'afte e patriote, qi shikojne te gjejne miqsi rreth Atdheut te tyno pa damtue n'asnji mynyre interesat e Vondit. Ne tjetren, « A van ti» arrino ne perfundimin se, mbasi nji grup njerezish te dobet, te mbledhun ne Bllokun Komb- tar Indipendent dhe te nenshtruem pa kondita politikes se huej, kerkon te qesi te « palarat t'ona » ne drite, popuiil Shq.p- tar nuk pret çlirim nga asnjeni prej ke- tyne grupove. Kjo asht njisoj si me tha- ne: « Balli Kombetar asht nji parll o for- to, o madhe, e organizueme. e ndershme. Blloku Kombetar Indipendent asht nji per- zimjo agjentash. Mbasi keta dy grupe ka- ne nise te shajno njani tjetrin, pa shi- kue se ijalet e ciles ane peshojne, t'l fu- s.m te dy ne thesin e plehnit, pse ashtu i vjen mbare fshesaxh.ut, Enver Hoxhes. Keshtu, « Avantil » bahet porte-paroli i partise komuniste shqiptare. Dikur, socialixmi qi luftonto kunder rob- nise e shtypjes se popujvet te vegjel, çon- te zanin e fuqishem ne parlamentin ita- lian kunder veprimit te qeverise se tij. Shqiptaret e kujtojne gjithnji mo mire- njohje ndihmen socialisto te 1920. Sot, per fat te keq, njl pjoso o Edhe here te tjera e kemi thene se oshte e kote qe qoverija e Tiranes te humbase kohe me proteste, duke qene se ne nje lartesi prej 3000 metrash faj- tori nuk dallohet. Pse Minlstrija e Pu- nevet te Jashtme nuk na thote me mire permoajljen e ketyre fle’leve propagan- de dhe nenshkrimln qe kane keto flete/ Mos ka frike se komprometohet Mihal Prlftl? Tirano, 21 Korrik, 1951. - U-organtzua ne Tlrane nje konference solemne, ne prani te Kryeministrit Enver Hoxha dhe te antarevet te qeverise, me rastin e per- vjetorit te VII te çlirimil te Polonise nga ushtrija sovjetike. Foll shoku Adil Car- çanf. Eshtfa mekat qe s'kemi vend t’u per- shkruajme budallalleket qe tha me ket rast shoku Adil. Natyrisht ai nuk berl fjale aspak per luften heroike te po- pulllt Polak ne Shtatorin e vitit 1939 kunder sulmonjesvet gjermane dhe as nuk snpjegoi se si Stallnl rrembeu nje pjese te Polonise ne orlakllek me Hitle- rln. Vellazenimin e ketyre te dyve e ka harruar shoku Adll Carçanl; s'ka faj, sepse ai me shoket e tlj, kur Gjermanija pushtonte shtetel njerin pas tjetrlt, ben- te duva per fitoren e forcavet te Bo- shlit. Tirane, 23 Korrik, 1951. - Presidentja e Bashkimit te gravet te Shqiperise, sho- qja Nexhmije Hoxha, 1 dergoi nje tele- graf proteste Ministrit te Drejtesise se Brazllil kunder masavet fashiste te qeveri- se se tji per ndalim e aktlvltelit le organi- zatavet qe mbrojne paqen. Njikohesisht i dergoi nje telegraf edhe Komltetlt Nder- kombetaar per mbrojtjen e paqes. Natyrisht, i bere telegraf t'a lajmerosh se bere nje pune te madhe, aqe te ma- dhe sa s't'a priste mendja tyje. Shkove shum iarg, shoqia Nexhmije; ku din ti se ç'behet ne Brazll I Tl, si presldenteshe e gravet, do te benje shum me mire si- kur te interesoheshe per masat fashl- ste ne vendin ^dhd, ne qofte se ke nje vend t'endin, te interesohesh pakez per fushat e perqendrimit ne Tepelene, ne Berat, Kruje, ne Gjirokaster. Ky intere- sim i yti do te ishte e vetmja pune e mi- re e jetes s'ate. Mjerishl, ti je larg nga keto ndjenja, aq ca je larg edhe nga Brazili. Tirane, 29 Korrik, 1951. - Para disa ditesh Keshilli 1 Ministravet te R. P. te Shqipeiise vendosi kategorizimin e ar- simtarevet. Nga ky kategorlzim pa- rashikohet nje shperblim me i mire per te gjllhe arsimtaret, duke fllluar nga mesonjesit e shkolles fillore. Kur moren pushtetin ne dore, me 1945, gjene me te pare qe bene komu- nislet që sheshimi i rrogavet per te gjithe, duke permbledhur ne nje grup te vetem mjeke dhe puntore. Me vone filluan te bejne dallim ndermjet pun- torevet te thjeshte dhe te kualifikuar. Tani po flllon dhe kategorlzimi ne mes le arsimtarevet, jo me simbas nevojavet por simbas zolsise. Keta dallime nuk jane te tipit socjalist por kapitallst; da- le-nga-dale, ne Shqiperi, nga slsteml so- cjalist do te mbetet vetem sovjetlzlmi i Shqiperise dhe asgje tjater. shtypjen qi bajne po mbi ate po- pull, dikur te mbrojtun mo energji, luo- golemntat e Moskes, katilat o atij kampi te perqendrimit ql thirrev Shqipni. Por fjalei t'ona jano teper te zbeta porpara rriimevet q> bajne qindat e italianevot te cne' kthejne nga Shqlpnijf pei te rrfye n e lot hallin e gjakun e popullit t'one. SHKRUEN “ LA LITTERATURE SOVIETIQUE „ Ne numrin e treto 1950 rivista sovje- tike i kushton nji artlkull te gjate letersls shqiptare. Thekson rlvlsta se no Shqipni ne keto kohet e fundit jano ba perparfme te mdha- ja kunder anaUabetlzmit. shenon emnat e disa lotrarevot to rij progresista e po- lemlzon ashpersishl kundor poezis Fishtja- ne te cilen e quen « nji poeme e urrejsh- mo antisllavo ». Rivista i op njl randsl te veçanto iolklores shqipo dhe shton: « Po- pulli kremton Enver Hoxhon. blrln glorioz te populllt shqiptar, herojt qi kane dha- ne Joten ne luften kundor fashxmil ltalo- gjerraan, mikun e madh to popullit shqlp- tar Josli Stalinln, bashkimin sovjetik... Per- veç kesaj populli çfaq no kle poexl urrej- tjen per tradhtar e poshter te ronogatit Tlto e kllkos se tlj.... Asht per t'u çudlte so kundor pjell- shmenls lotraro shkruon disa artikuj gjate Majit vcte Nexhmijo Hoxha e sho- qja e Duçes se kuq q! mburret kur ndo- nji bejtaxhi batall nxine letrat shqlpe per t'j kenduo me pahlrl ndonji traktorl a ndonji Stalini me shpirt traktori. Dho shoqja Hoxha versulet dhe kunder ko- misjonlt letrar 1 clll u diftoka gjykues te- per i vshtir me budallalleqet e kalem- xhijvet te partis. Kundor gjith ktyne mer- çenarvet te pendes qendron sl shkamb epopeja e kombit shqiptar e kendueme nga Fishta ne « Lahuten e Malsls » dho nder sa vepra tjera ql perbajne monu- menta to pakrahasueshesn te letorsls Dhe ne qofte se por t'u ba qojil 1 slla- vevot qi gjithnji gjate hlstorls i mboten ne qafe vendit t'one, Lahuta e Malsls digjot mos Shkodres, vepra e kelij poelf Kombetar ql skalit ndjenjat e perpjekjot o ffsit te tij nder faqe to pavdekeshmo qendron ashtu sl u qendron Jeanne D'Arc flakvet t'anmlkut. Flaket e komunlzmlt nuk mund t'a shuojne shpirtin e populllt bhqiptar ql aqo me bukurl e mjeshtrl kndol Fishta i gjalle. XEISnOLOGJI Marrim vesht mo hldherin se ne Shql- peri nderrol jete, Refat Boqiri, i ati 1 te Perndershmit Dervish Rexhep dhe 1 Zo- njes Zejnope Cuçi. I ndjeri vdlq me zomer to plasur se qe nga 7 Prilll 1939 nuk pa veçse mjerime dhe shkatorrlme rreth e perqark. Por shkoi me besim te patundur per nji çlirlm to aferm te Atdheut dhe dite me te mira por Vendln t'one te vuajtur. Ne Kosove nderroi Jete e ama e ushta- rit t'one Ismet Sejdes, duke hidheruar pa raase shpirtln e te birlt. Ne Dhono e bokuar por te roberuar shlodhen eshtrat e njej None Shqiptare. o clla pret diton e bardhe kur 1 birl to mund t'l vojo mbi varr nje lule te njomur mo lot kujtimi. Haxhl Ibrahlm Trestenlku, i ungji i ml- kut t'one Z. Hakik Solmanit, u-vra nga komunistet ne Shqlperi. I ndjeri, mbas sa vjetosh mergimi dhe pune n'Australl. i shkrire nga malli u- kthyo no Atdhe. Mirpo blshat e kuqe nuk lane to gexonto Vendln o stergjyshor- t. Keshtu, terrori 1 kuq i shtoi nje tjeter martir vargut te gjate vlktimash, mbl osh- trat o te cllovel do te ndortohot Memera- dheu i yne 1 nesorm. Biblioteka Publike "Qemal Baholli" ElbasanB A L I J K O M B E T A II JF L A 3 t V H I X .o 1 0 - 2 0 Death cam ps A lb a n ia As told released by SKENDER DUME who recently e sca p ed to G r e e c e efter being from the Tirana prison, w here he had been put w ithl\nany others after the bomb explosion in the Russian Legalion l had. the m isfortune to suffer for fiv e years in tne ivorya pnsuii. U u- nn g tlus p e n o a l wurn.ea jo r tw o years in va n ou s forcea - lahour cam ps w ith thousanus oj inm ates recruited from the ten p n son s that exist in A toania toaay. Up to th e end oj tv** the numher of political p n son ers ni A ioania w as estim atea at some w,ouo, w ith ou t tahm g into account tnose arrestea Later ana pa rticu ta n y m connexion w ith recent events. m adaition, thousands of other p n son ers are to Oe found in ordinai y pnsons. so m e of these w ere sentenced to long term s of nnpnsonm ent Oecau- se tn ey had ja ilea to ju iju the sta- le plan concerning cereals, meat, eggs, w ool and in a u sm a l crops. U- tners because th ey haa iejt their jobs w ith ou t perm ission as a resuti of unbearable condiUons oj w ork. And a considerable num ber Oecause of allegea sabotage. A ll these p n so - ners nuw form forced-tabou r oatta- Lions. Hegardless of age, physicaL or heaLth conaition, these pn son ers are sent lo forced-Labour cam ps every year Jor a p e n o d oj o ver nine m onths which starts at tne begin- ning oj March, and som etim es even eartier, and lasts u ntil U ecem ber. Inhuman Ordeals ln the Spring of 1948 the num ber oj m m ates in the notorious forced- Labour cam p of Vloçisht (a little v il- Lage near Horça) had risen to 1200, recruited from the prisons of K o r- ça, Tirana, tilbasan and Durres. Uf these nearty 90% w ere political con- victs like m yself. M ost of us w ere professors and teachers, law yers, pnysicians, stu den ts, form er senior arm y officers, form er civil servan ts, m erchants, and Rom an Catholic, M oslem and Bektashi cLergymen. We Lived in a fe w huts th at let in all the rain. We w ere given a blan- k et each, having been told that, becuuse of lack of transport, w e could not have m ore clothes. We w ere fed on m acaroni of the w o rst q u ality and, in Sum m er, on m arrow and peppers. A ll the 1200 inm ates ' w ere e n titled to a daily to ta l of so- m e 9 pounds (4 kilogram s) of olive oil. In addition, w e got 600 grams (IV2 pounds) of m aize bread per day. Our breakfast consisted of hot w a ter m ithout sugar, instead of teu in is w as the « s p e a a i jo o a » w hich tne camp a n ecto r ivuuiu uiag aoout, and wiuch w ou ta a u egeaty netp us to surpass our aaity .a rg ets and im prove our ejjicien cy. a y aciue- va ig the im possioie unaer u noeara- oie conaaions w e w ere supposea to p rove tnat w e had re p en tea oj our cn m es against com m unism . vv e haa to get up at 3.30 a. m., and by 4.30 a. m. naa lu w asn ourseL- ves iiave our oreaKjast ana get reaay Jor w ork. u u rm g tncs huur one oj the inm aies, a ph ysician , wouLa exam ine tne p au en ts, w ho totaLLed some 300 aaiiy. The p h y si- cian's report, ho w ever, w as oj no vaLue, because it had 10 be a ppro- ved oy the camp poucem en, t>K.en- aer x h e m a li ana Vaske u esh n iri; oj the usuat 300 or so patients only 10 cuuld rem ain behina; tne rest had to go to w o rk , aithough it Jre- q u en tty happenea th at tn eir fe v e r w ou td run upw aras oj iu^ degrees. A t 4.30 a. m. preciseLy w e w o u td li- ne up and w ith vrjscTumenis on our siiouLders sta rt barejoot to w a rd s the site of the w ork. Tne w a y 10 w o rk was through sw a m p s ana marshes fuLl of reeas and insects. The escor- cmg policem en, n o w ever, had big rubber boots, and w o u ld jr e e ly and fre q u en tly use th eir w lu p s to m a- ke sure w e w ere on tim e. You can imagine w lia t an ordeal it w as jo r us, whose fe e t and Legs w e re Lite- raLly cut to pieces by these reeds and k e p t bLeeding aLL the tim e. The oLder inm ates, w no coutd not kçep up w ith the others, w ere w lu p p ed ■more brutalLy. A n d w e, the you n ger ones, could not even hetp th em as th e y feLL in th e m ud, because poLi- cem an B ejçe BeLushi w as a lw a ys ready to w h ip us too. W ork w o u ld sta rt at 6.00 a. m . and end at 6.00 p. m. w ith a 30 m in u te recess for lunch .A ll w o rk fo r the construction of th e D unavec CanaL was in w a te r and mud. We had to dig barefoot and w ith Little else on. B y 7.30 p. m. w e had to be in the camp, after h aving run all the w ay back, drippin g m u d and w a - ter. Once in th e cam p, w e w e re o b li- ged to listen for tw o hours to ta lk s by corporal Vaska and poLiceman Skender. You can w e ll im agine how exhausled w e w o u ld be by around 10.00 p. m. B ut to w hom could w e com vlain? No one w o u ld Listen to H0W COMMUNISM WINS THE ROUNDS A N E X A M R L E : A L B A N I A This m ight most appropriately be called an era of propaganaa. N ow a- days ail are foilow ing w itn fear or hope, as the way situuuons deve- lop, tne clash of two gigantic and unheard of propagandas: the sa- ne and honest but iess iuring one of the democracies and tne beguiilng one of the Soviet directed commu- nists. The latter, entirely im moral and irresponsible, do not hesitate to pro- mise to their w ould-be victim s a prosperous livin g w ith a mim mum of effort. Furthermore the contempt of these communists for mankind and their lack of scruples enable them to sow the seed of discord and hatred. The bitter experience of the sa- tellite countries has proved that it takes but little effort and in telli- gence to w in over people by the mirage of an easy and comfortable life. This is how the Cominform emissaries paved their way through our little Albania and other bigger and more advanced countries; this is what they are doing now to en- tice the peoples w ithout the iron curtain. Moreover, w hen necessary, they wage their wars under false co- lours and standards and show re- spect even for private property, re- ligion etc., alw ays at the instigation of the Soviet emissaries. The com- m unist partisans would on no oc- casion whatsoever take things by force or w ithout the know ledge of the owners. You could hear, during the underground m ovement, in A l- bania, people express them selves in their regard in some such way: » These boys are real angels, they w ili lie down thirsty and hungry under the vines and w ill not reach out for a bunch of grapes! «. Such snaring tricks accompa- niea by bew itching promises and by the continuous cultivation of class hatred, helpea to entrap p eo- ple. In 1944 the communists, aided m ainly by the shortcom ings of the political outlook of the West and in part by their. dishonest m e- thoas, became masters of Albania. Once firm ly etsablished in the country and w ith nothing to fear from without, these « angelic 'ooys " began to show their claws. They laid their hands on all and everything, overthrew all past con- cepts and w ays of life, suppressed ali the century long traditions, w i- ped out all the cnaracteristics of tiie Albanian people, m utilated the national flag and repudiated the na- tion’s history. Life soon commenced to become unbearable and dange- rous to liv e for all, rich and poor. First, the Tirana red monsters li- quidated the less poor, the intellec- tuals, professionists, merchants, and all others w ith non-com m unist ten- dencies. Then came the turn of the workers. Their workdays grew longer and harder, their feed and clothing be- gan to deteriorate, their fam ilies were broken up to m eet the de- mands and follow up the new So- viet m ethods of work and they w e- re deprived of the right to choose the nature and place of their jobs. The firing squads and soaped ro- pes help these « emancipated » w or- kers to be at all tim es happy and sm iling until premature death re- liev es them from this hell on earth. You can still hear these same people say, but now in a low voice: « Those boys? They were the devils them selves, they did not pluck a bunch for they wanted them all: grapes, vines and roots ». Prpf. YMER SHARBA us e x cep t God. And in sp ite of alL this, w e would not g ive in. These were%ihe d eplorable con- dition s underMhhich w e had to fu l- fil' each d a y ’s mrget. A n d w o e to those w h o failed. for not on ly w o u ld th e y be beaten m ercilessly, but w o u ld also losc their d a ily ration of food and fcbacco. The you n ger ones, w ho w en su pposedly b e tte r fit fo r higher m jiciency, had to fu l- fil tw o or three daily targets. O th er- w ise th ey wotild de accused as sa- boteurs. B uried A liv e Those w ho fflerr beaten m ost w e - re the intelleti&ials and clergy. This w as done to set an exam ple 10 other classes. In order 10 terro rise the population, thEpolicem en w o u ld li- te ra lly bu ry 1hve prisoners from th ese tw o groitpr I saw it w ith rriy ow n ey e s when puhce-corporal H i- to H itoja buried a> ve in the canal T efik H oxha to n i Elbasan, form er lieutenant-col3)ici dulejm an V u çi- tern i, a lawyer. haba Q azim (a B ektash i priest), and A t Josif Pa- pam ihali, headiof ihe Roman C a- tholic C hurchm i Korça, B esides thesi> \tortures, which he c o m m itted on »dcr.- from the Cam p d irecto r, thisjm oiic '-corpAraL one d ay beat to death r iother prisoner and executedm ivih his ow n hand jtv e others, airyntu Iiom I clearly rem en b er a ydu.n : ’.tion alist boy, N esim Luaras^Because he had been suffering from jku nia for a year he w as in such diocking p h y - sical sta te t/uathc ; lu a lly had to oe rarried to Jhe vn p irt a blan- ket. E ven thimln e no differen ce to the inhunumjpoh A ll these smfer < ij.r had brought despdfr to such a 1 gh pitch tnat one d ay one Bj?|the inm ates, K oçi M israsi, a iim thani fro m K orça, c o m m itted sumale by hanym g him - seLf jro m a pmce oj w ire m a cor- ner oj tne cjh.p. ‘ O ur reLativcs, !Wfjtthad heurd a- bout th ese apvaLLihf conaaions, u- sed to send u< ati qbcasiunai Jooa- parceL. U ut pi . temen N kender and v as/ca wuuia never deLiver tliese parcels tu us. 1 >ieyfwouLd eat the con ten ts and, order to scare us m to siLence, ihey would sum m on us tci th eir ojjice c: mght ana oeat us, alteging in at we had taucea aboia po n u cs w ith u.ie gnotlier. Tne cam p d . ctOTiwouLd freq u en - l Iy coLieci tl. sands oj Lens jrom t/ifc m m ates, pre1$ndiny tnai he wouLa im prove our fooa. This sam e man haa cu .1 ucted sim ilar cam - paigus in Korça, and w ith the m o- n ey, rings, u a .clm , fountain pens and uther arucLes of vaLue he had thus coLlectecl he had buut another large house in Korça. Because oj i l l these sufferings, tortures, hungerL diseases and ex e- cutions, 132 i latfis p en sh e d in this cam p whiLe was there. Am ong them I rem evibër the ]oLLowing: A t Josif Papa MihrM head of the R o- m an Catliolic < hurch in K orça, D er- vish M ehdiu oflthe Bektasni T ek - ke of L esk o i , Lakoja, a m erchanl from Korça, , bdulLah P eltusha of Pogradeci, i>ab7| Çelo of L eskoviku . NikoLL Tirana « merchant Jrom D ur- res, KarafiL bylybashi of Bilishti, V irty t G jy lb e g M o j Shkodra, B e- xh et Frasne Ym er FazlLiu, Te- fih Hoxha, itei2enant-colonel S u- lejm an V uçiurm ana B ektashi Ba- ba Qazim. T h e .s a m e h e n c h m e n In 1949 I iiaf the m isfortune to be sent again 0 the fo rced-labou r cavip of iU’ciehi, near K avaja. lt w as in this carttp that inm ates from the VLonc: Siikodra, Berat and G ji- nokastra ))r>scmii had w o rk ed the previous yearp n d that m an y natio- naLists, amova whom I rem em ber Jaçe Zleusha of Perm eti, had p eri- shed in the itahds of p o lice-lieu te- nant Haxhi p jB f ,i, w ho are stran - „o death, claim thai t Koçi X oxe w as a r the Albanian com - iis is com p letely un- jjjmm unists are be- i m ore w ild and a - ....... J P _ | i wav- h °w. rcan th ey explain the fact th at Lul3J Hu- * ~ i beatë/I to death last yea r in W i« had buried alive En Albanie du Sud, costumes de Dardha, dans la province de Korrça, centre du nationalisme Albanais, ou jadis rëgnait le chant et la joie. Aujourd'hui y rëgne, la police communiste avec les hideux camps de concentration et de mort. Southern Albania, costumes of Dardha in the province of Korrça, centre of Albanian nationalism. There was a time when all was happiness and joy : now the communist police rules there through the concentration and death camps M E S S A A P U N T O La nostxa lettera aperta incurixxata alia rivlsta o u, ha trovato una paliida eco suii'Avanti, ii quale, dopa aver nenevoimente sentenxiato sui capc/ saldi della polemica, ha iatto — secondo n suo consueto umorismo pedagogico — della sottile ironia sui rappresentanti della I. piccola Aibania u, concentrata, bonta sua. lungo i caiië di Via Veneto. haccontare ai coniratello nenniano che questi esuii albanesi vivono di continue umiliazioni. nostalgicamente lontani dalia propria Fatria. sarebbe come voler inse- gnare a quei redattori l'aliabeto cbe par- ldno. troppo essendo esso giornale al cor- rente deila vera situaxione. Comunque, ë questione di abiludine ed ë risaputo che i sociaicomunisti provano una sadica sod- disiazione neli'ironizzare sulle aitrui di- Polemica si. ma polemica vera, sostan- xiata. quella che. esprimendo una idea sentita daiia propria coscienza, serve a chiarire le opinioni e contribuisce a tro- vare la giusta soluzione dei vari problemi cump inm ates in K oçi X o x e ’s tim e, w h y w as he then pro m o ted to ser- geu n t-m ajor and is tod a y en tru sted w ith the guarding of the S o v ie t m i- n ister in Tirana? S im p ly because he is one of E n ver Hoxna's faithfuL kenchm en, and onLy he can be tru - siea w ith such an im portan t duly. How can the fact be expiain ed that Lhe govern or of the K orça prison, Tasi M arko, w h o w as considered as Koçi X o x e ’s man, w as again in 1956 put in charge of the forced-labou r camp of Pojani, w h ere he repeated all Lhe a trocities he had co m m itted tw o years before in the Vloçisht camp, and w as pro m o ted to police- lieutenant? S im p ly because he de- se rved such prom otion in the eyes of the presen t communists. Mehmet Shehu and E nver Hoxha are being even m ore merciLess, not only to w a rd s ’th eir p o litical oppo- nents, but also tow a rd s sim ple folk. The change fro m K oçi X o x e to M eh- m et Shehu has w orsen ed the pligh t of the Albanian people. B ut all these m ass executions, all these im p ri- sonm ents and in te m m e n ts of w o - m en, old people and children the cam ps of Tepelena and K am za inear Tirana), all th e sufferings and ordeals im posed on th e people - all these have stren gth en ed th e be- IJef among the A lbanians th at the aaV °f freeclom, for tvhich m an y p e- rished, is approaching and th at our r> aiional Flag, w ith o u t th e fascist cm blem and th e red star, w ill soon flu tte r in the blue skies of our Country. che. nella vita, sia gli uomini che 1 popoli, lemica stiracchiata sulle ali di una catena di siilogismi che stanno tra di loro come i cavoli a merenda. Da una parle. dicono essi. il » Balli Kombetar », seboene abbia fatto causa co- mune con gli (Jccidentali, raccogiie nel suo seno patrioti veri e persone di valore che cercano di acquistare sempre piu nu- merose amicizie attorno alla Patria, senza nuocere gli interessi di essa; dall'altra ë aetto cbe esiste un altro gruppo di lascisti e collaborazionisti riuniti nel » Bloku Kom- betar lndependent .. i quaii sono senzc scrupoli e non fanno nessun impedimento acchë la Patria venga sottomessa senza ecco adesso che ë tratta subito la conclu- sione: 1'« Avanti! » aiierma che gii Alba- nesi d'Albania possono anche iniischiar- st-ne di essere liberati da questi esuli. Secondo noi cio ë lo stesso come dire: II Baili Kombetar ë un partito grande. iorte. organizzato e patriottico. Il » Bloku Kombetar Independent » ë una accozza- glia di agenti senza principi. Siccome questi due gruppi di esuii hanno incomin- ciato a insultcrsi a vicenda, non bisogna riilettere e cercare di giudicare chi abbia ragione o torto, ma bisogna metterli am- bedue in un sacco e gettarli nel fiume. pt-rchë cosi ia comodo al carneiice Enver In questa maniera l'Avanti, giornale del partito Nenniano, socialfusionista o comu- nista come dir si voglia, si fa ii poriavoce del partito comunista albanese. In altri tempi. il socialismo itabano diien- aeva l'indipendenza dei popoli, alzava la voce per protestaxe nel 1920 contro l'agire del governo italiano d'allora ai riguardi della Nazione Albanese. E gli Albanesi tutti ricordano con riconoscenza l'aluto deil'allora sociaiismo ilaliano. Ahimë! Cosa vediamo adesso? Disgraziatamente oggidi. una parte di csso s'ë schierato per l'oppresslone che esercitano su quel popolo i Iuogotenenti di Mosca. i carnefici di quel campo di concen- traraento che si chiama Albania. Quanto all' occupazione dell' Albania da parte dell'Italla. ë notorio che essa iu moralmente e politicamente. condan nabile. Questo a noi sembra chiaro. E tuttl quelli che sono in BUONA FEDE non dovrebbero trovarci nulla dl male. GIULIO GUAZZINI G. GU*ZZINI Reg. Trib. Roms 1631 - 24 - IV - 1690 Tipografia F. F R A N C i O N I - ROMA Via del Gambsro. 19 - Talefono 63.762 Biblioteka Publike "Qemal Baholli" ElbasanNext >